Det hele er så merkelig. Jeg var alltid så full av energi. Jobbet som fast ansatt på sykehuset Buskerud og rulerte gjennom sykehusets fire barnehager på hverdagene, så jobbet jeg ekstra i sykehusets kiosk, kantine og buffet i helgene. Sommerferiene var jeg på Dampsentralen barnehage. Jeg var overalt, og enda hadde jeg overskudd til en fest en frikveld. Ut å shoppe, gå på cafè, møte venner, gå turer, bedrive scrap-booking og andre hobbyer, gå på kino og konserter. Jeg trengte ikke se an formen for å kunne bli med på noe.
Plutselig en dag datt håret av meg, jeg mistet pusten (videolink), energien ble borte, jeg begynte å legge på meg, det dannet seg store sår rundt om på kroppen min, jeg fikk allergiske reaksjoner i solen, jeg blealdri uthvilt (videolink), selv ikke etter 10-12 timers søvn. Tenner ble dårlige og har medført mye smerter. Neglene mine er blitt gule, hullete og skrukkete. Det vil liksom ingen ende ta på fysiske og psykiske endringer.
Alt dette kan jeg leve med, jeg er jo nødt til det. Jeg har jo ikke noe valg. Det jeg ikke kan leve med er hvordan NAV nekter å stille opp for meg, nekter å hjelpe meg, nekter å godta mine diagnoser som faktiske sykdommer. Sykepleiere og leger forteller meg at hvis jeg ikke får gjort noe med min Osas (link) så vil det være min skjebne, sykdommen kommer til å ta livet av meg. Havet åpner seg, og bølgene tar meg med.. (link)..
Klart en kan bli deprimert av å gå gjennom alt dette. Og det er jeg innimellom, det kan jeg ikke legge skjul på. En skal ikke kunne puste, en skal ikke kunne leve normalt, og en er nødt til å godta det. Er en ikke ordentlig deprimert fra før, så kommer NAV inn for å garantere at en blir det.
Men nok om dette. Her sklidde det faktisk helt ut. Det jeg egentlig sklle skrive om i dag var om sykdommer og tatoveringer. Jeg er veldig glad i tatoveringer, og har noen stykker selv. Planen var å få enda flere. Jeg husker min mamma sa til meg at jeg måtte være helt sikker, for det er ikke noe hyggelig å gå med stygge tatoveringer, eller tatoveringer jeg ikke var fornøyd med. Og så måtte jeg tenke på hvordan det er å bli eldre og gammel med disse tatoveringene. Helt greit. Hver gang jeg tok en tatovering var det gjennomtenkt og jeg var helt sikker. Og jeg kjenner meg selv, som gammel mann vil jeg ikke bry meg om tatovingene blir hengende eller skrukkete.Som sagt så har jeg noen tatoveringer, jeg har tegnet dem selv, og det var jeg alltid litt stolt av. Men som ung derimot.. I dag vil jeg advare, for det er ikke noe kult å være relativt ung å få masse merker på kroppen, sår og flekker, blod og blekk som blander seg. Flass. Psoreasis er en stygg sykdom som ikke bare klør masse, men ødelegger utseende og selvtillit. Den fester seg, og utvikler seg der den får åpnng for det. Får jeg en kvise, så blir den til et lite sår som bare blir større og større. Tatoveringer er ujevnheter i huden, der trives psoreasis.
På bildene ser dere havmannen min. En tatovering jeg har tegnet selv, som jeg skulle "røffe" opp en gang i fremtiden. Det kan jeg bare glemme. Ikke mye lekker nei...
En bestemmer selv hva en skal gjøre med sin egen kropp. Om en vil ha botox i panna, restylane i leppene, fettsugde lår, operert nese, sminke, bleket hår, hull i ørene, piercing eller tatoveringer. Men jeg vil råde dere der ute til tenke mer nøye over det før dere gjør noe med dere selv som kan få konsekvener. Tenk nøye på konsekvensene. Det finnes verre ting enn en mislykket tatovering, dårlig sminke og litt overvekt.
Det psykiske som skjer med en når en blir angrepet av fysiske sykdommer. Når en mister håret i tredveårene, i ung alder, kroppen blir større og tyngre, den dekkes med grusomme sår - det blir ikke bedre med huller og blekk som en selv har påført seg. Nei, det blir verre, styggere - selvbildet endres, depresjon, angst. Trenger jeg si mer?
Med disse konsekvensene i tillegg til meget alvorlige sykdommer, så er det ikke alltid det er så godt å leve.
Ikke bli lei dere nå, men tenk litt på dette, få barna deres til å tenke...
Takk!
Selv har jeg en veldig bra dag i dag, skal ta noen drinker med snuppen min og kose vårs. Håper dere der ute også har en bra dag i dag. Skål!
