Dette blir et kort innlegg om hvor tåpelige jeg syns folk er som ikke greier å glede seg på andre sine vegne. Ikke engang sine nærmeste. Joda, jeg er fullstendig klar over at ikke alle mennesker går like godt overens, og at ikke alle liker alle. Tro meg, den biten har jeg fått med meg mer enn èn gang!
Det er en ærlig sak at det er mange jeg ikke liker. Da er det bare å bearbeide det og bli ferdig med det. Livet går videre, og en kan fokusere på de en faktisk liker. Punktum!
Barn trives ikke med alle sine medelever, noen liker ikke gymlæreren, og noen liker ikke norsklæreren. Slik er det bare. Noen har problemer med sine naboer, andre med sine svigerforeldre, det er ikke til å unngå. Men at jeg ikke skal kunne glede meg over at venninnen min hadde en flott bryllupsreise fordi jeg ikke kommer så godt overens med mannen hennes blir for dumt. Det viktigste for meg er jo at hun har det bra selv om jeg synes at han er en dust. Det sier seg selv at det ikke er noe positivt for den man bryr seg om når ens nærmeste ikke kan glede seg over sine kjæres lykke!
I det siste har jeg lagt merke til søsteren til en som står meg nær. Hun kan ikke glede seg over positive ting som skjer i brorens liv fordi hun ikke liker brorens kjæreste og samboer. Uansett hva det er snakk om klarer hun ikke glede seg på brorens vegne. Det er ikke snakk om å ønske broren og kjæresten en fin tur hvis de skal på hyttetur eller cruise. Eller komme med en kommentar "det unner jeg deg virkelig vennen min", "kos dere", "god tur". Og hvis det lykkelige paret skriver om det på Facebook hvor fint de har hatt det, så greier hun ikke trykke 'liker' engang.
Grunnen til at jeg tar dette opp er fordi det skinner så gjennom. Og da blir det for meg latterlig. Når jeg skriver at det skinner gjennom så er det fordi dette kvinnemennesket er så opptatt til vanlig at alt skal se fint og flott ut. Hun vil at det hele tiden skal se ut som om hun lever det perfekte liv, har perfekte familieforhold. Legger ut for kjente og ukjente hvor snill mamma hun har, vakre barn, lydig hund og så videre. Hun vil at andre skal oppfatte henne som den som gjør ting riktig og har alt på stell. Men slik er det jo ikke, det er en ønskedrøm. Virkeligheten er at hun bare later som. Later som hele tiden. Noe bra er der selvsagt, men det er vanskelig å vite hva, når det er så mye skuespill.
Normalt intelligente mennesker legger merke til hverandres adferd. Så når man ikke engang kan glede seg over sine nærmestes lykke, hva er man da, hva er det vi andre ser da? Det er ikke positivt i hvert fall, og det er heller ikke slik man ønsker å bli oppfattet. Det er ikke slik mennesker som bryr seg om hva andre mener ønsker å bli oppfattet. Så alt i alt så dreier det seg om særdeles dårlig selvinnsikt når en prøver og ønsker at alt skal se så fint og flott ut, så viser en bare en motsatt side av seg selv, og ender opp med å se latterlig og dum ut! Total fiasko!!
Hva med å glede seg over andres lykke, sette pris på det en har, og bare kose seg?!