Jeg må si jeg blir noe oppgitt av enkelte jeg..
For ikke så lenge siden opprettet jeg meg en ny profil på Facebook. Intensjonen var å få ryddet i vennelisten og få vekk profiler som ikke er i bruk, personer som man har møtt en gang for lenge siden og aldri mer, og så videre. Altså, det jeg ønsket var en profil som kun venner og de som virkelig ønsker å være venner skal ha tilgang til. Nå har jeg kvittet meg med den gamle profilen, og den nye profilen har et antall på cirka 60 % mindre i vennelisten. Så da tenkte jeg at jeg hadde fått god orden, og kun folk (venner) man prater innimellom med, folk man omgås og folk som har hatt og har en viss betydning i livet mitt.
Men likevel så tar det ikke lange tiden før jeg må be en person om å slutte å skrive på veggen min fordi jeg anså kommentarene som frekke, dumme og ikke minst anså jeg dem som respektløse ovenfor mine andre venner. En religiøs venninne ble "angrepet" med tullkommentarer om Lucifer og Satan fordi hun hadde skrevet på veggen min kommentarer som tydelig viste at hun er veldig religiøs. Selv er jeg ikke kristen, men jeg har da respekt nok til å være saklig og ikke være så til de grader respektløs mot mine venners venner. Særlig når hun ikke hadde gjort annet enn å si at Gud er glad i oss alle.
Et annet tilfelle litt etter, er en annen person, ei dame som legger ut bilde av en sykkel med sidevogn. Denne sykkelen selger da is. Jenta hadde skrevet at det var en isbil. Jeg skrev da at for meg så det ut som en sykkel. Da får jeg en frekk kommentar tilbake om at jeg bør komme meg til optiker. Det synes jeg var lite hyggelig. Og det verste av alt, det VAR en sykkel, ikke en bil. Og attpåtil lot hun en venninne skjelle meg ut fordi jeg var så fæl å fortelle at det ikke var en bil, men en sykkel. "Er det rart det blir krig i verden når folk henger seg opp i slike bagateller", skrev hun. "Ja, er det rart?" svarte jeg.
Så var det en tredje person, forleden dag, som begynte å beskylde meg for å henge han ut på Facebook. Jeg hadde kopiert en status som har driftet rundt på FB en stund, en status om en som sendte meg uanstendige forslag som var til å bli flau av, og at han ikke ville gi seg. Videre hadde jeg skrevet i statusen at jeg så meg derfor nødt til å offentliggjøre personen. Under denne statusen var der en link, og når noen trykket på linken så fikk man se seg selv. Jeg fikk flere kommentarer som "morsom per", "tullebukk", "haha" og x antall likes. Men denne tredje personen anklaget meg for å henge han ut på Facebook. Han skjønte ikke spøken. Men greit det tenker jeg, du skjønte ikke spøken, men hvem er du for en, hvorfor vil du være min venn hvis det første du tenker under slike omstendigheter at jeg driver å henger deg ut? Hva tar du meg for? Hva har jeg gjort deg siden du tenker slikt om meg?!
Alle disse tre tilfellene har jeg lagt til min Facebook fordi de har uttrykt at de vil være mine venner. Og nå tenker jeg: Hva tror de venner er? Hvordan mener de at venner skal være mot hverandre?
Slik jeg tenker så er ikke disse folka mine venner hvis de ikke engang kan be om unnskyldning. Jeg mener at i disse tilfellene så er det dem som har gjort noe galt, ikke jeg.
Dette er ikke noen "big deals" som jeg går å dveler med, men det handler om respekt, og det er veldig vanskelig for meg å respektere disse folka som venner, når de ikke respekterer meg som venn.
Noen ganger blir jeg sittende her i sofakroken min og undre meg, og riste på hodet, og tenke.. Hvor kommer disse folka fra, hvor er det jeg finner (har funnet) dem??!!