Dette har jeg ikke fortalt i bloggen min før, fordi det har tatt meg lang tid å komme over det. Det hendte på Valentines Day og dagen ble ikke markert på noen tradisjonell måte, men den har aldri blitt glemt.
Min daværende dro fra jobben sin, og på vei hjem stakk han innom kameratklubben hvor LLH (landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) hadde treff. Vanligvis var det alltid de samme personene på disse treffene, men denne gangen var der et par nye ansikt, noen som var nylig flyttet til byen. Det var vel av den grunn tenker jeg, at han ble sittende. Etter møtet var over gikk de fleste som var der videre på pub. Utpå kvelden kom noen av dem sammen med min daværende hjem til oss. Jeg var allerede frustrert og lei meg, og visste ikke helt hva jeg skulle si, men jeg holdt roen og var ikke uhøflig med noen. Jeg bare var tilstede, tom innvendig, helt til en av dem som var nylig flyttet til byen, en ung legestudent forsvant opp på soverommet vårt sammen med han jeg da var sammen med. Da var jeg ikke tom innvendig lenger. Det føltes som et kaos av spiker, piggtråd og knust glass innvendig i hele meg. Ikke bare i hjertet, men i hele meg.
Aldri før eller etter i et forhold har jeg blitt så knust av noen noensinne, og jeg har opplevd litt av hvert. Jeg rømte huset og stakk til en venninne som bodde noen hundre meter unna. Knust er det riktige ordet, hele min verden var knust. Hjerte og sjel. Jeg ble bare mer fortvilet der jeg sto å ringte på døren til venninnen min, kastet stein på vinduene og ropte og ingen åpnet. Så rømte jeg til min gode tante Rita, der var jeg i dekning over tid. Det som var hendt var ikke noe jeg kom over så lett, det tok år.
Nå får det bare være. Jeg er lykkelig sammen med snuppen min. Snuppen og jeg hadde 7 års jubileum for fire dager siden. Da brukte vi dagen til å gå ut og spise det beste vi vet på den restauranten i byen som er flinkest på det. Etter på bare koste vi oss, og nøt kvelden.
Snuppen min har aldri vært i nærheten av å såre meg på den måten, og jeg tror aldri han kommer til å komme i nærheten av det. I formiddag sendte han melding fra jobben sin: "Happy valentinsdagen snuppen min, kjempeglad i deg, nuss og klem". Og vi er nå på vårt åttende år. Etter jobb ringte han, og når han kommer hjem nå snart har han med seg yndlingsmaten vår igjen, og vi skal kose oss masse.
Jeg er utrolig heldig som har snuppen min. Om ikke helsa og livet ellers er det beste, så er jeg utrolig glad for at jeg har denne karen i livet mitt. Jeg elsker han, jeg elsker det vi har sammen. Jeg elsker our little family, snuppen min og vesle Ella. Jeg elsker livet vårt, og jeg elsker at jeg kan begynne å sette pris på Valentines Day jeg også.
Ha en fantastisk Valentines Day alle sammen, det skal vi ♥ ♥ ♥