Ensom i flokken, alene igjen.
Uten den ene de kaller for venn...
Uten den ene de kaller for venn...
Ingen er slemme, dytter og slår.
Likevel gnager det, vondt som et sår...
Hvorfor alene?
Hva gjør jeg galt?
Hvordan få innpass?
Hva er normalt?
Tankene summer, ord blir til støy.
Ensom i flokken, er slett ikke gøy...
Ønsker at en kunne nikke, si "Hei"!
Kom! Ta meg med, jeg vil smile til deg!
Noen som har hatt det slik?
Noen som kjenner seg igjen?
Jeg.
