Siden en gang i 1985 da jeg som barn hjemme i Harstad hørte låten "Into the groove" på radio ble jeg oppmerksom på Madonna, og dermed en av hennes største fans.
Min samling begynte ikke med en kassett, vinyl eller CD. Det begynte med små klistremerker og utklipp fra blader som Topp, Okej, Logo osv. Etterhvert fikk jeg "The Virgin Tour Live" på VHS av min kusine Janne. Tusen takk, jeg glemmer det aldri!!
Så fikk min tre år eldre søster Anita albumet "True Blue" på kassett av vår tante Rita som ikke var helt fornøyd med albumet. Noe jeg ikke kunne skjønne, hvert spor var en hit. Femte og siste singel var "La isla Bonita". Hun kunne godt gitt ut flere. Alle de utgitte gikk jo rett til topps på listene. Uansett, jeg overtok straks den kassetten, og den forble min!!
Til ønske julen 1987 skrev jeg i ønskelisten at jeg ønsket meg "den nyeste med Madonna". Det var "Who's that girl" soundtracket jeg hadde i tankene, så jeg ble temmelig forbauset da jeg åpnet gaven fra tante Hergunn. Det var "You can Dance" på kassett. Jeg hadde ikke hørt om den engang, og lurte på om den var ekte.
Så, ikke lenge etter fikk vi CD-spiller i hus. Eller Mamma kjøpte seg en som vi hadde i stuen. Da var jeg snar, og kjøpte "Who's that girl" med Madonna, og Boy Georges "Sold" på CD. Mine første CD'er!! Da jeg kom hjem med disse burde alle skjønt at jeg var homo, for i 1988 kunne det ikke bli mer GAY enn det. George Michael var jo ikke ute av skapet engang!
Som oppvokst i nordnorge, og langtfra bortskjemt så tok det noen år før jeg fikk en Madonna-samling av betydning. Jeg hadde ingen steder jeg fikk vite om singler, og hadde veldig lite kunnskap om dem. Vi hadde aldri platespiller, og jeg hadde også veldig liten kunnskap om tidligere utgivelser. Så mellom "Who's that girl" og "Like a Prayer" dukket kun "Like a Virgin" av tidligere utgivelser opp, som kopi (opptakskassett). Slike kassetter/kopier var veldig vanlig hos oss.
Så kom dagen da jeg fikk øye på "Like a Prayer". Jeg elsket å gå på platebutikker, og i musikkhyllene på bensinstasjoner. Veldig engasjert i musikk. Og da "Like a Prayer" dukket opp var mamma nærmest tvunget til å kjøpe den. Hun kom ikke til å få fred før den kassetten var min. Og det albumet er vel sikkert det mest spilte i hele mitt liv. Tittellåten var så spesiell. Og "Express yourself" elsket jeg med en gang. Og det var i den tiden jeg fikk øynene opp for singler. Men de var ikke like lett å få kjøpt. Men jeg fikk tak i "Cherish", og jeg elsket videoen med sexy havmenn. Noen år senere tattoverte jeg en slik havmann på mitt venstre lår..
Så kom "Vogue" fra albumet/soundtracket "I'm Breathless". Fra og med "Vogue" fikk jeg kjøpt alle CD-singler, og det var da samlingen min fikk seg en "booost". Det ble "Vogue" og "Hanky Panky". Madonna erobret verden nok en gang med "Blond Ambition Tour". Jeg fikk både vinyl og CD spiller. Plutselig fikk jeg tak i "Like a Prayer"-singelen. Så kom samlealbumet "The immaculate collection" og singelen "Justify my love". Så mye fantastisk skjedde nesten på en gang, og jeg ble som en narkoman junkie. Jeg ble fanatisk. Fanatisk, helt gal crazy Madonna-fan!! Jeg begynte å spore opp alt av tidligere utgivelser, kopierte og kjøpte filmer, tok opptak av musikkvideoer. Og jeg ble (så utrolig gladelig) overrasket med debutalbumet Madonna/1st Album. Før "The immaculate collection" var låter som "Borderline" og "Burning up" helt fremmed for meg. Men etter singelen til "Justify my love" og musikkdokumentaren "Truth or Dare/In bed with Madonna" gikk jeg ikke glipp av noe angående Madonna og oppdaget plutselig det fantastiske debutalbumet.
Jeg husker jeg satt i en huske på lekeplassen i borettslaget der jeg vokste opp. Jeg så mamma kom gående opp bakken med noe under armen. Det var i en pose, men jeg så likevel hva det var. Det var SEX, boka SEX med singelen "Erotic". Det er et av mine beste barndoms minner, eller ungdoms minner, jeg trodde ikke mamma kom til å kjøpe "perversiteten" til meg, jeg var ganske nettopp fylt 15....
Samlingen min blomstret fort. Fra Erotica/Sex-perioden har det vel ikke gått en dag i mitt liv uten at jeg har snakket om Madonna. Jeg klippet ut alt jeg så i blader og så videre og limte inn i egne album. Jeg fikk tak i bøker, filmer, alt av singler, konsertene på VHS. Jeg ble med i ICON, the Official Madonna fan Club. Jeg gikk IKKE glipp av noe!!!
Etter singelutgivelsen "Love don't live here anymore" (1996) fra balladesamlingen "Something to Remember" stoppet det helt en stund. Jeg reiste til Christiania i Danmark og bodde der noen måneder, sommer og litt høst, og i mellomtiden ble leiligheten jeg leide hjemme i nordnorge ranet og tømt fullstendig. Det var en av de største nedturer i livet mitt... Hele Madonnasamlingen min.. borte!!!
Det var ikke det verste å miste nye dyre møbler eller klær, et dyrt stereoanlegg eller hvitevarer. Det verste var å miste fotoalbumene mine, og hele Madonnasamlingen min. Jeg kjenner smerten enda nå, 20 år etter.
Før "You must love me" fra musikalen "Evita" ble gitt ut i slutten av oktober 1996 hadde jeg kun greid å få tilbake to ting (av reell betydning) fra den gamle samlingen min. Boken min SEX, desverre noe mishandlet. Og videokassetten jeg fikk av min kusine i 1985, "The Virgin Tour Live". Så der og da begynte jeg å samle på nytt. "You must love me" ble den første singelen i samlingen, og "Evita" ble det første albumet.
Jeg har i dag noen "minihull" i samlingen min, men har likevel MYE mer enn den gang. Jeg har funnet så mange gullkorn som hever samlingen. For eksempel så har jeg førsteutgaven av førsteutgaven av Madonnas debutalbum på vinyl. Faktisk så har jeg førsteutgaven av nesten alle albumene hennes på vinyl. Gullkorn ja. Jeg har SEX-boken, og jeg har førsteutgivelser av alle hennes 18 barnebøker. Jeg har "Desperately seeking Susan" på DVD med alternativ slutt. Jeg har også de første Playboy og Penthouse Madonna prydet forsiden av 'back in the days' i plettfrie tilstander. Jeg har hundrevis av bilder jeg har knipset selv, jeg har billedplater, promoer og alle utgavene av RebelHeart. Jeg elsker samlingen min, den gir meg så mye enda i dag. Jeg har bøker jeg enda ikke har lest, og på mobilen min ligger RebelHeart offline mikset sammen med gode gamle låter. Så når jeg er på farten så er det bare å ta på seg høreklokkene.
Drømmen min i livet har alltid vært å møte Madonna, det skal mye til, og det kan enda skje, men jeg føler meg tilfreds med å ha stått to meter unna henne. Jeg Jan fortelle hvor vakker hun er og at hun ikke er så photoshoppet og fikset på som veldig mange skal ha det til.
En trist ting i min barne- og ungdomstid var det å bo langt oppi nordnorge. En av grunnene var at jeg aldri fikk muligheten til å bare stikke av og dra på Madonnakonsert. Min alder, avstand og penger gjorde det helt umulig. Men heldigvis så er Madonna en real fighter, hun har overgått alle og holdt seg på toppen lengre enn de fleste, så 28 august 2006 (endelig), 29 år gammel, fikk jeg oppleve min første Madonnakonsert "Confessions Tour" i Bercy, Paris, Frankrike. Det var den første av hittil 13 konserter. Den siste var "RebelHeart Tour" 6 desember 2015 i Ziggo Doom, Amsterdam, Nederland.
Alle oss som har vært med på hele denne ferden vil jeg kalle true RebelHearts.. men for å gjøre meg ekstra fortjent til tittelen.. så..
Det ferskeste i livet mitt i forhold til Madonna skjedde på min siste ferie, nylig, for cirka en uke siden i Alanya, Tyrkia. Jeg tattoverte RebelHeart på armen min. Det på tross av at jeg er sterkt rammet av psoreasis, og at min tidligere tattoverte "Cherish"-havmann er sterkt angrepet av disse stygge flassende hudsårene.. men en må ta noen sjanser her i livet, tatoveringen ble og er enda perfekt, and I løvv it!!
Am I a true RebelHeart now or whuuuut??!!
💔