Oioioi... den 21 januar skrev jeg et blogginnlegg om at de tre neste blogginnleggene mine ville handle om min reise på Madonnas Rebel Heart Turne. Dagen etter postet jeg om første stopp, første og andre konsert, nemlig i Praha. Dagen etter svartnet laptopen min, og kort etter ble den sendt til reparasjon hos Spaceworld. Siden har vi ikke sett den.
Nå har det seg nemlig slik at i morgen kveld fremfører Madonna den siste konserten sin på denne turneen, så nå må jeg bare få ut de to oppfølgende innleggene mine fra/om Rebel Heart-turneen!! Så.. here it goes.. som den fanatiske Madonna-fan jeg er så bare måtte jeg bare bestille meg billett til konserten hennes i Stockholm. Snuppen min ble ikke med fordi han mente at en og to konserter med Madonna på samme turne er mer enn nok. Han er ikke like fanatisk som meg med andre ord. Jeg ville veldig gjerne ha han med, men med tanke på hva som hendte så tenker jeg nå i ettertid at det var en mening med at han ikke ble med.
Jeg tok flyet til Stockholm tidlig på morgenen den 14. november, og jeg merket såvidt at jeg hadde vært ombord på et fly, så fort gikk det. På flyplassen i Sverige (Arlanda) gikk alt veldig greit, jeg gikk i informasjonen og spurte om hva som var de beste alternativene for å komme seg til Stockholm, og priser. De som jobbet der var veldig hyggelige og service-minded. De ga meg priser, merket av på kart og var meget tydelige. Så jeg valgte å ta buss. Det var hverken dyrt eller billig, men jeg var midt i byen på under en time.
Stockholm "The Capital of Scandinavia" er en fin by, men en anelse rotete for min sjel. Eller burde jeg si masete? Byen består av 14 øyer og 53 broer og er Nordens mest folkerike by. Jeg syntes hovedstasjonen var en smule stresset liten by i seg selv. Men jeg fant greit fram. Jeg skulle bo på en båt som het "Røda Båten", trodde jeg. Og det hadde jeg gledet meg til fordi det var en litt annerledes greie. Vanligvis bor en jo på hotell, hostels, vertshus, B&B eller noe lignende, men nå skulle jeg bo på en båt faktisk. Som fortalt så tok bussen under en time til sentralstasjonen i Stockholm. For å komme meg videre måtte jeg gjennom stasjonen og mengder med folk, noen haller, forbi flere security, jeg passerte noen butikker, noen spisesteder og måtte bruke noen rulletrapper. Hele tiden med en liten trileag på slep, som etterhvert ikke føltes så liten. Så måtte jeg ta tog et par stasjoner og deretter gå en liten halvtime til den "Røda Båten". Så ble det "moro"!!
Jeg ankom den "Røda Båten" som fra yttersiden så veldig koselig ut, og som fra innersiden så enda koseligere ut. Jeg henvedte meg til resepsjonisten, viste han passet mitt og forklarte at jeg hadde booket èn seng for èn natt, men hadde glemt reservasjonspapirene hjemme i Norge. Og typisk når en har glemt eller mistet papirene, så fant ikke resepsjonisten meg i systemet der heller. Og han hadde ingenting ledig. Ikke prøvde han å være hjelpsom heller og jeg kjente frustrasjonen vokste i meg. "Hva gjør jeg nå? Jeg er Stockholm og jeg skal være til i morgen kveld og jeg har ingen steder å sove. Jeg er ikke kjent her, aldri vært her før, kjenner ingen som bor her, eller er her akkurat nå. Og ikke har jeg mye penger heller." Det gikk rundt i hodet på meg, men jeg begynte likevel å trykke på mobilen min, på en app som heter momondo. Der fant jeg et sted som hadde et rom med en seng ledig ikke langt unna til en rimelig penge. Jeg fikk resepsjonisten på "Røda Båten" til å ordne meg en taxi asap. Taxien kom og jeg dro direkte til det stedet som hadde rom og seng ledig. Men da jeg kom fram var ikke rommet eller sengen ledig likevel. Hun som jobbet der forklarte at alt var fullt, ikke bare der, men overalt i byen fordi Madonna skulle holde konsert. Skjebnens ironi! Jeg forklarte at jeg var også der for å se Madonna, at jeg hadde kjøpt meg billett for over et halvt år siden og hadde booket meg inn på "Røda Båten". Hun bestemte seg for å hjelpe meg, men det var vanskelig. Deretter ga hun meg navn og nummer på ti andre overnattingssteder jeg kunne prøve. Jeg ringe det ene nummeret etter det andre og fikk avslag på dem alle. Nesten. Det tiende nummeret jeg ringte hadde de et enerom ledig. Det var ikke den verste prisen og det var inkludert frokost. Det var ikke beregnet i budsjettet, hverken taxien eller å booke inn på nytt hotell, men slik ble det. Jeg fikk veibeskrivelse og måtte igjen gjennom denne store litt stressende stasjonen og videre til hotellet. Jeg fikk bare sjekket inn, betalt og levert bagasjen så måtte jeg reise videre for å komme meg til konsertarenaen. Det gikk heldigvis greit, men puuuh for en start på turen. Allerede før konserten hadde jeg brukt tre ganger så mye som beregnet budsjett.
Jeg kom meg inn på Tele2 Arena, og jeg var overlykkelig over å ha greid det etter alle komplikasjonene. Jeg fikk til og med meg litt av oppvarmingen før konserten. DJ Mary Mac, hun var flinkere enn tullingen i Praha, men ikke så bra at jeg kunne rope hurra. Når hun var ferdig kom musikken i anlegget, og så.. plutselig.. Michael Jackson-låten. Også her som i Praha ble alle elleville og visste at etter Jackson så startet showet.
01). Revolution intro
02). Iconic (Rebel Heart 2015)
03). Bitch, I'm Madonna (Rebel heart 2015)
04). Burning Up (Madonna 1983)
05). Holy Water/Vogue (Rebel Heart 2015/I'm Breathless 1990)
06). Devil Pray (Rebel Heart 2015)
07). Messiah (Rebel Heart 2015)
08). Body Shop (Rebel Heart 2015)
09). True Blue (True Blue 1986)
10). Deeper and Deeper (Erotica 1992)
11). HeartBreakCity/Love don't live here anymore (Rebel Heart 2015/ Like a Virgin 1984)
12). Like a Virgin (Like a Virgin 1984)
13). S.E.X. (Rebel Heart 2015)
14). Living for Love (Rebel Heart 2015)
15). La isla Bonita (True Blue 1986)
16). Dress you up medley (Like a Virgin 1984)
17). Like a Prayer (Like a Prayer 1989)
18). Rebel Heart (Rebel Heart 2015)
19). Illuminati (Rebel Heart 2015)
20). Music (Music 2000)
21). Candy Shop (Hard Candy 2008)
22). Material Girl (Like a virgin 1984)
23). La vie en Rose (Edith Piaf Cover 1946)
24). Unapologetic Bitch (Rebel Heart 2015)
25). Holiday (Madonna 1983).
En sterk åpning og et fantastisk show fra begynnelse til slutt. Jeg hadde ståplass og jobbet meg nærmere og nærmere scenen, men følte aldri at jeg kom nær nok. Jeg mistet det intime som gjorde showet så utrolig bra i Praha. Joda, det var kjempebra i Stockholm også, men hakket bedre i Praha. Høydepunktene i Stockholm var fremføringen av "Like a Virgin" og talen Madonna hadde før hun spilte "Like a Prayer" og "Rebel Heart". Talen var for ofrene som døde under terrorangrepet i Paris et par dager i forveien. Alle ble så rørt av Madonnas ord at ingen sto igjen uten tårer i øynene. Kveldens "bitch" var enda en eye-candy kjekkas, og showet endte i perfeksjonisme med låten "Holiday".
Etter konserten var jeg så sliten at jeg droppet "Madonna afterparty" på en homseklubb den natten. Jeg dro direkte til hotellet, og oppdaget til min store glede at der var "verdens deiligste seng" og Madonnas film "Desperately seeking Susan" fra 1985 på TV. En perfekt avslutning på kvelden!
Morgenen etter konserten spiste jeg en god og innholdsrik frokost på hotellet, og jeg sjekket ut før 12:00. Jeg var klar for å utforske. Så da brukte jeg hele dagen på å se meg rundt i Stockholm, shoppe litt, spiste sushi og gledet meg over livet. Jeg var i sentrum av Gamla Stan og Riddarholmen som utgjør Nord-Europas største og best bevarte middelalderske bykjerne. Men mest i gamlebyen (Gamla Stan), der trivdes jeg best. Jeg fikk sett det kongelige slottet som også er Nord-Europas største. Jeg så flere vakre kirker og tuslet i trange pittoreske smug og gater. Hele tiden med min "lille" trillebag på slep. Gamla Stan hadde mange koselige restauranter, barer og cafeer - så det var bare å pick and choose.
Jeg var veldig fornøyd da jeg dro hjem. Madonnakonserter gjør meg alltid i godt humør, jeg hadde fått besøkt Stockholm, sett og opplevd en del nytt ,overvunnet en del hindringer, og løst noen oppgaver. Men på tross av hvor fornøyd jeg var så kan jeg si at Stockholm er ikke helt min by, og jeg tror ikke jeg skal på Tele2 Arena flere ganger, og det selv om Madnna spiller der. Jeg foretrekker mer intime konserter, og kommer for fremtiden å holde meg til arenaer som tar inntil 20 000 mennesker. Det var den størrelsen jeg trodde Tele2 var på, men det fant jeg ut etterpå at der er dobbelt så stort. Jeg må lære meg å sjekke slike ting bedre i forkant. Ikke rart at jeg følte jeg jobbet og jobbet for å komme meg fremover på konserten.... hihi