Bunny Trash

I går hadde snuppen min og jeg en koselig aften hos et flott nabopar før vi dro ut på byen. Det ble en spesiell og morsom kveld ute på byen, med unntak av et par dørvakter som blander jobb og privatliv, og har kommet med noen straffbare uttalelser på Facebook om gjester. Uttalelsene er dokumentert med screen-shot, men inntil videre vil det ikke bli gjort noe med den saken da partene har blitt enige om å la hverandre i fred og respektere hverandre som en ny start. Alle mennesker kan gjøre feil, og vil man gjøre det riktige, så ordner man opp og gir hverandre en ny sjanse. Det tror jeg har skjedd i den saken nå, og det er bra.

Ellers møtte vi en hel del hyggelige folk ute, og det var riktig koselig. Det endte med at jeg ble ute til det stengte.

Det var da byen stengte og jeg egentlig var på vei hjem jeg havnet i en diskusjon og ble vitne til at en ansatt dommerutvikler for NHF Region Sør kom med grovt sjikanerende og trakasserende anklager om en offentlig ansatt av staten ved Vestre Viken sykehus. Anklagene er så grove at de ansees som ødeleggende både yrkesmessig og privat for den krenkende.

Mannen uttalelsene handlet om har jobbet for Vestre Viken i nærmere 20 år og har veldig gode referanser i sin jobb og som et medmenneske som har viet sitt liv for å hjelpe andre. Hva som ble sagt om vedkommende skal jeg ikke offentliggjøre her og nå i dette blogginnlegget da jeg faktisk er vitne hvis det blir anmeldt og sak. Noe det mest sannsynlig blir. Detter er ikke en ord-mot-ord situasjon da jeg... ooops, tilfeldigvis hadde telefonen på opptak da denne dommerutvikleren for NHF region sør, en mann i slutten av tredveårene gjentatte ganger uttalte disse grove anklagene offentlig.

Dagen i dag har blitt brukt til å underrette og informere den krenkede om disse anklagene. Det har også blitt gjort en del forsøk på å kontakte anklageren uten hell. Det har har blitt vurdert å få mannen som kom med anklagene innkalt til eventuelt konfliktråd eller forliksråd for å finne bakgrunn og årsak til anklagene, og informere om hvilken grad av straff og ulovligheten av å uttale seg slik om offentlige tjenestepersoner. Og dermed få stanset videre spredning av anklager som er ødeleggende for fornærmede både i jobb og privat.

Slik det ser ut nå ser det ut til at saken blir anmeldt da fornærmer ikke besvarer henvendelser. Bloggen min og jeg kommer til å følge saken siden jeg allerede er involvert vitne og har gjort et opptak som mest sannsynlig vil bli framlagt som bevis i saken. Opptaket viser at dette var ikke en tilfeldig uttalelse som ikke var tenkt gjennom. Mannen gjentar anklagene flere ganger, og rakker ned på den ansatte fra Vestre Viken sykehus. Dette er altså et tilfelle som er grovt krenkende, sjikanerende, trakasserende, ødeleggende og straffbart. Altså mange og gjentatte lovbrudd mot offentlig tjenestepersonell. Inntil det blir sak holdes navn tilbake, men så snart det er blitt offentlig sak vil det komme flere detaljer og nøye oppfølgning fra meg og bloggen.

I dag er en av de dagene da jeg har unnet meg bare å slappe av og kose meg med min lille familie. Ikke ut for å gjære ærender, ikke ut for å møte folk. Ikke gjøre husarbeide, ikke bare kose. Andres negativitet og sjalusi er stengt utenfor betongveggene her. Lav, rolig musikk i bakgrunnen. Ligge å slumre på sofaen eller i senga - bare ut i hagen for å lufte de små når det trengs.

Sjokolade, Cola, røyk - noe godt å spise på, noe godt å drikke på.

"Pels"-pledd.

Snuppen, Ella og Ariel ♥

Familien, livet og kjærligheten ♥

11. februar 2014 ble det opprettet en gruppe på Facebook som heter "Mopsetreff Drammen". Raskt ble det 10-11 medlemmer og damen som opprettet gruppen spurte da om noen er med på å få igang mopsetreff i Drammen. Siden gruppen faktisk heter "Mopsetreff i Drammen" så skulle en vel tro at alle medlemmene ønsket slike treff. Men det var ingen som giddet svare damen som hadde laget gruppen og som tok initiativ. Ikke engang et enkelt Ja eller Nei. Ingenting!

Noen måneder går og det er litt skriving i gruppen om vellykkede treff i Oslo, litt snakk om noen utstillinger og noen fine bilder. Så prøver hun damen som startet gruppen igjen. 11. juni spør hun gruppens medlemmer, som da har passert 20 om noen er med på mopsetreff i Drammen 15 juni, og endelig ble det første mopsetreffet i Drammen. Fem mops og flere eiere møtte på det første treffet, og det var kjempehyggelig. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er undervurdert hvor godt mops har av å ære sammen med og leke med sin egen rase.

På tross av et vellykket førstegangs mopsetreff i Drammen blir det stille i gruppen, som nå har 26 medlemmer. Innimellom er det ei flott ung jente med sin guttemops som melder at de er på vi til diverse steder for å lufte og leke med hund, og hun ber medlemmer om at de gjerne må henge seg på. Men det er ingen som sier noe mer om mopsetreff!

14. september tar jeg initiativ til et nytt mopsetreff i Drammen, og forhører meg i gruppen hvordan det slår an. Etter en del fram og tilbake ble datoen 28. september. Snuppen min og jeg stilte da med 3 mops. Så da ble det enda flere tilsammen av både mops og eiere som stilte denne gangen, enn det var første gang. I tillegg fikk vi besøk av to franske bulldogs. Så alle de firbeinte fikk virkelig trimmet seg den dagen.

Ikke lenge etter legger jeg ut forslag til dato på et tredje mopsetreff. Jeg synes personlig at disse treffene er veldig bra for våre små venner, og at vi burde prioritere tid til å få dette til en gang i måneden. Ihvertfall når det er så fint som det er i Drammen nå til å gjennomføre slike treff.

Jeg ser at alle medlemmene er inne og leser at det blir mopsetreff og skriver at de kan bekrefte at de kommer ved å sette en "smiley" i kommentarfeltet. Men, av alle netsen 30 medlemmene som leste om mopsetreffet så ble det da på det tredje mopsetreffet, i alt 4 mops. Joda, de koste seg masse som de gladmopsene de er. Gleden var stor, det ble masse løping og leking. Men personlig så synes jeg at de cirka 20 stykkene som er med i gruppen, som det "aldri" passer for burde vise litt initiativ de også. Når det passer for dem liksom! Vi mennesker gjør så mye for oss selv hele tiden, hvorfor skal man ikke få til denne ene ettermiddagen der man vier hele dagen til sin kjære, gode og mest hengivne venn. Jeg påstår ikke at folka i gruppen ikke bryr seg om mopsene sine, og ikke gjør noe sammen med dem. For det håper og tror jeg at dere gjør! Men det er som jeg sier.. jeg synes det er undervurdert hvor godt mops har av å være sammen med og leke med andre av sin egen rase. Jeg merker det ihvertfall utrolig godt på våre to.

Jeg vet også at det er mopsetreff i Oslo èn gang i måneden, og at et par stykker i fra gruppen drar dit. Men selv kan jeg ikke. Kort sagt så har jeg en sykdom som hindrer meg å kjøre, og jeg bør ha følge når jeg reiser fordi ting kan skje. Min samboer jobber mye, akutt, og jeg vil ikke være uansvarlig å reise med våre små på lengre distanser.

Men hvorfor skulle vi ikke kunne ha mopsetreff i Drammen? Jeg spør dere... jeg utfordrer dere!! Ja, folkens.. når er neste treff??

Hahaha... En falsk latter kan jeg trygt kalle det. Det har skjedd igjen, det som har skjedd så utrolig mange ganger før, nemlig PC problemer. Ingen PC i huset som fungerer, så nå sitter jeg her og skriver blogg med mobilen. Uurgh.. Det suger!! Men da sier det vel seg selv at dette innlegget blir ganske så kort?! Vil bare fortelle litt fra hundelivet.. Sist vi var på mopstreff her i Drammen, det er vel cirka to uker siden tenker jeg. Da møtte vi en voksen dame der som hadde en sprek liten hund som var 25% terrier og 75% mops. Ella elsket å leke med Maya som hunden het, tror rett og slett det var fordi Maya hadde masse energi og var skikkelig rask å løpe. Blant andre mops ligger Ella foran når det gjelder fart og energi. Sammen med Maya får hun mer utfordring. Damen som har Maya tilbudte å kjøre oss hjem fra mopsetreffet, og vi takket ja. En tid etter fikk jeg venneforespørsel fra henne på FB. Og i går sendte hun melding og spurte om vi ville være med på hundetreff for små hunder på inntil 10 kg. Så hyggelig å bli spurt, slike treff er vi veldig gjerne med på. Halv to i formiddag hentet Maya og mennesket hennes oss, og rundt to var vi fremme på treffet. Etterhvert ble der mange små firbeinte. Jeg lyver ikke hvis jeg sier at det ble cirka 25 firbeinte der. Vi var der flere timer, og alle hundene stortrivdes. Enda nå ligger Ella og Ariel og slapper av etter aktiviteten, klokken er nå passert halv ti på kvelden. Tusen takk, dette må gjentas!

Snuppen min har gått seg en tur.. han er ikke helt bra. Bare litt over tre uker igjen til at han skal ha en litt større fest i et lite lokale han har leid. Han har alltid ønsket å samle en flokk til slik en fest, men det har aldri blitt slik. Så siden han fyller 40 år snart så skulle det være den perfekte anledning.

Invitasjoner ble sendt ut med cirka 2 måneder svarfrist. En lang svarfrist med tanke på folk som bor nordpå og andre steder som trenger mer enn transport og noe å drikke på. Er jo også en fordel med lang svarfrist for de som har barn og må ordne barnevakt, og de som jobber turnus som må bytte vakt eller noe.

Alle som bor i byen her eller omegn klarer å stile med to måneders varsel. Så det sier seg selv at de som virkelig har lyst å komme på slik en fest, de er de første til å svare uansett barn eller jobb og så videre. Etter dem kommer de som faktisk må gjøre forberedelser, og til slutt sitter man med de som egentlig ikke har så lyst, og venter på at noe "bedre" skal dukke opp. Dette er ihvertfall min erfaring, min oppfatning og mening. Altså venter man åtte uker før man i det hele tatt spør noen om barnevakt, så har man ikke så veldig lyst å dra på akkurat den festen, da har man bare sittet og ventet på at alternative barnevakter er opptatte, eller at ingen kan bytte vakt på jobb og så videre. Og kan ikke den ene halvdelen i et forhold dra alene den ene gangen så er jo det likegreit, da er de jo likevel så avhengig av hverandre for å ha det gøy at ingen synes dem er noe gøy uansett.

Jada, bare bli sinna nå fordi jeg har slike bastante meninger, men det er nå bare slik det er, slik er jeg, og jeg vil også understreke at det finnes ALLTID unntak til det jeg har skrevet over her. Det er det alltid, derfor man ikke skal skjære alle over en kam vet dere. Og uansett, dette handler egentlig ikke om meg.

I morgen er siste dagen, så er svarfristen over. Og glad er jeg for det, på snuppen sine vegne. Som sagt var en lang svarfrist ment for at de som virkelig har lyst å delta på festen skulle få muligheten til å komme. Men det virker som om mange tar det hele for gitt. Snuppen min er stresset fordi han vil ha alt i orden, at alt skal bli bra, at alle skal få det bra - og i morgen må han til lege for å sjekke blodtrykket. Så ja, jeg er kjempeglad for at i morgen er siste dag for å svare. Jeg vet snuppen vil fremdeles stresse, men imorgen har han ihvertfall antall gjester og forholde seg til. Da kan man beregne mat. Ordne med overnatting. Handle utstyr. Etterhvert ordne med bord og stoler til alle gjestene. Musikk, lys, askebeger. Dette er utrolig mye jobb for en som allerede jobber over 100% i turnus. Men han vil jo ordne dette selv. Og uansett er det vanskelig å spørre folk etter hjelp når de engang ikke har svart på om de kommer.

Ja, i morgen blir en bra dag. Håper det går bra hos legen. Jeg skal ihvertfall hjelpe alt jeg kan for at snuppen min skal få en fin dag, og at gjestene hans skal kose seg. Vi er vant til at det er oss to om ting, og i åtte år har vi klart oss fint. Så dette blir bra.

Er så glad jeg fikk dette ut, sliter litt på meg også når jeg ser at snuppen min har det slik som nå. Har klippet, og lagt til og tatt fra metall i noen ledninger her slik at jeg fikk den ene PC til å fungere igjen. Da jeg koblet den til så var jeg nokså redd for at det skulle eksplodere her, eller noe. Men det gikk bra, så da tror jeg allting går bra.

Til dere som har i forkant av dette blogginnlegget takket ja til å komme til snuppens 40årsdag. Tusen takk for at dere viser at dere har lyst, tusen takk for at dere vil glede snuppen med å gi han den dagen han vil gi dere. Gleder meg masse til å se dere, og dele dagen med dere, for det vet jeg snuppen min også gjør!

Velkommen til en alle tiders fest (jeg lover)!

Mucho Love ♥ ♥ ♥

(SophieElise - Link lengre nede på siden)

Bloggen er på mange måter lik en e-mail. Kommentarer eller meldinger dere sender til bloggen blir sortert på samme måte som e-mail. Altså seriøse meldinger, kommentarer, beskjeder kommer fram der de skal, i innboks (email) eller i bloggkommentarfeltet. Men så har man spam-mail, tullemeldinger, reklame og lignende som havner et sted som heter nettsøppel. Når en som anonym sender noe til bloggen så havner det automatisk som nettsøppel, det er ekstremt sjelden at en anonym melding kommer gjennom. Det er faktisk ikke jeg som sensurerer, og jeg gidder ikke lese alt nettsøppelet som kommer.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg av og til får melding om å sjekke nettsøppel i tilfelle noe har havnet feil, og for å slette det slik at der ikke blir for mye. I den nyeste meldingen som var havnet i nettsøppel, og som jeg tilfeldig leste, ble jeg anklaget for å bedrive sensur i bloggen. Slik er det altså ikke, det er dere selv som kaster bort tid på å kommentere som anonyme, det er dere selv som som sensurerer dere.

Denne funksjonen har jeg lagt inn for lenge siden for å slette dritt-kommentarer fra folk som ikke tør stå for hva dem skriver og gjør. Feige og patetiske folk har jeg ikke tid til. Hvorfor i all verden skulle jeg sitte her å ta imot dritt fra dere?

Nå er det en stund siden det har kommet inn noen kommentarer i bloggen i det hele tatt, og det er nok også en konsekvens av at folk kommenterer som anonyme. Da får jeg ikke de hyggelige kommentarene heller - og tro meg jeg gidder ikke lete gjennom nettsøppelet for å finne dem.

Det jeg vil med dette innlegget er å få le litt av dere som leser bloggen, som bare kritiserer og er negative mot meg og bloggen. Dere som slenger dritt og tror dere er bedre enn folk rundt dere. Slik er det ikke, dere må jo faktisk være de mest latterlige menneskene som eksisterer. Det er jo tydelig at dere har så mye fritid at dere bruker den på ting dere ikke liker. Dere har ikke noe liv, og må leve gjennom andre, med å oppføre dere negativt. Og hvis dere ikke liker bloggen min, hvorfor ikke lese en annen blogg, der er tusenvis å velge mellom. Jeg kan anbefale SophieElise, hun er kjempeflink å skrive, faktisk Norges mest populære blogger. Hun er tøff og hun er også fra Harstad. Altså, jeg er fra Harstad, for de av dere som ikke har fått det med dere. Lol.

Så vil jeg hylle dere hyggelige, snille og fornuftige folk som leser bloggen. Dere som skjønner at i de blogginnleggene jeg uttaler meg om andre mennesker, "henger dem ut" som noen sier, så er det bare en måte "å være mot andre slik en ønsker å bli behandlet selv". Altså det handler om mennesker som har hengt meg ut, irl eller på Facebook. På Facebook var det i 2009 faktisk 600 millioner brukere på verdensbasis, 1 500 000 av dem i Norge. Når en bruker Facebook eller lokalmiljøet til en person, hva tror dere er mest ødeleggende for den som blir hengt ut? Facebook, lokalmiljø eller min lille blogg? Jeg tror vi alle kan være enige om svaret. Og jeg tror at dere hyggelige, sympatiske og snille mennesker som leser bloggen min har skjønt at det handler ikke om å "henge ut" folk i bloggen min. Det handler om at jeg skriver om hva som hender i mitt liv. Hendelser, tanker, følelser, meninger og så videre. Så tusen takk til dere som leser bloggen som faktisk bruker hodet, ja takk, flere av dere!!

At anonyme er nettsøppel er ikke helt riktig, men overskriften er til for å peke på feigingene som slenger anonym dritt til andre - de er virkelig verste sort av u-mennesker.

Og til dere søppelhoder som tror at bloggen min handler om dere: Get a life!!!

Med det sagt, ha en aldeles festlig helg alle sammen!!

Ja, jeg er trøtt, ingen tvil om det. Jeg er ikke ferdig med soving for i dag. Er bare oppe med jevne mellomrom for å følge vesle Ariel ut. Det er tøft å begynne på ny scratch med en liten valp som skal lære seg å bli stueren. Men jeg tror det begynner å skje noe nå. Det er hun selv som har vekket meg d gangene vi har vært ute i dag. Jeg spør om vi skal gå ut og tisse, og hun løper til døren. Ute har hun hittil i dag tisset med en gang vi kommer ut, og bæsjet med en gang etterpå. Så hver gang vi har vært ute hr hun gjort både 1 og 2 i løpet av 3 minutter. Da er hun flink!

Utenom å jobbe med Ariel så skal jeg ikke så mye i dag. Bare slappe av tenker jeg, lade og forberede meg til kvelden. Skal i "jentebursdagsparty" på Fjell. Ei venninne som jeg har kjent siden jeg flyttet til Drammen fyller år, hun er gammel (hahahaha, not) venninne av snuppen min som vi tidvis bruker henge med, enten det bar er hjemmebesøk, bingo cafe eller fest. Det er koselig. Denne gangen har hun invitert snuppen min og meg, og resten er en haug med kvinnfolk/jenter. Blir både spennende og gøy tenker jeg. Etter hva jeg har forstått så er tema for kvelden pølser, så da blir det pølsefest. Og dere skal ikke "disse" pølser, for der kan en gjøre mye for at de skal være lekre og deilige. Kan hende jeg forteller litt om det en annen gang.

Tenker det blir litt tidligere ut på byen enn vanlig. Det bruker være litt sånn når vi henger med denne frøkenen her, og siden det er henne vi feirer så tenker jeg at det er hyggeligere for henne hvis vi også henger oss på. En sjelden gang gjør det ikke så mye å være litt tidligere ute, kan jo hende vi får med oss litt mer også da, hehehe..

Gleder oss!! Men, jada, som sagt, slappe av først. Ordnet med gave i går, så da er vi i rute.

Blir en bra kveld føler jeg, og ønsker det for alle dere andre der ute også!!

*smil*

For cirka 2 måneder siden ble det avgjort at i anledning feiring av snuppen min sin 40årsdag så blir det arrangert en litt større fest. Derfor er det blitt leid et lite lokale bare noen minutter fra oss der vi skal dekke bord til nesten 50 gjester. Må si at jeg gru-gleder meg til akkurat det, men jeg er ganske sikker på at det blir en super fest!

Men uansett... fra den dagen invitasjonene ble sendt har jeg undret meg på hva jeg skal ordne i gave til snuppen min. Han blir jo tross alt 40 år, og jeg tenker at da burde jeg legge noe ekstra i det. Det viktigste med en gave er jo tanken bak, men skal en legge noe ekstra i det, så blir det en dyrere gave enn til vanlig, alt koster jo i dag. Sånn er det bare.

Jeg grublet en god stund, dager og uker, men fant liksom ikke på noe. Det dukket aldri opp noe som han trenger, og han nevnte aldri noe som han hadde lyst på. Han er glad i klær, og jeg vurderte å finne en skikkelig kul jakke til han. Jeg vet jo hva han liker, stort sett, men det har hendt noen ganger at jeg har bommet også. Så jeg ble enig med meg selv at jeg har ikke råd til å bomme på 40årsdagen hans.

Så da ble jeg enig med meg selv at jeg kjøper flere "små" gaver underveis fram til bursdagen, så kunne disse små gavene utgjøre en endelig stor gave på dagen. Så først fant jeg et kult plagg på nettet, og jeg var snar å bestille fordi nettbutikken hadde ikke så mange eksemplarer. Det tok ikke lange tiden så kom pakken i posten og jeg sjekket om alt var som det skulle. Det var da jeg fant ut at plagget var for lite, og jeg måtte koste på en hundrelapp til for å sende pakken i retur. Før jeg gjorde det hadde jeg allerede bestilt en ny pakke med et større plagg. Da den kom så sjekket jeg igjen, jeg tror plagget er i grenseland. 50/50 for at plagget (ikke) passer. Jeg bestemte meg for å ta sjansen, for nettbutikken er uansett utsolgt.

Ikke lenge etter oppdaget jeg en annonse på Facebook, og fant noe i sølv som jeg synes passet til snuppen. Jeg la inn bestilling, og fikk vite at noen andre har kjøpt akkurat maken til snuppen. Jeg sjekket ut om det går å returnere, og fant ut at ved returnering må en likevel betale 30% og en må selv stå for frakt. Ikke kunne jeg be den andre som har kjøpt det samme som meg om å returnere, og økonomisk sett så ser jeg selv ikke hensikten med retur. Så jeg får gi snuppen de gavene og bare tenke skitt au - fordi plutselig fant jeg den perfekte gave! Ja, jeg mener det, den perfekte gave til snuppen min!

Igjen var det en gave jeg måtte bestille på nett. Jeg måtte vurdere fram og tilbake og ble endelig enig med meg selv at jeg hadde ikke noe valg. Dette var den eneste ene perfekte gaven jeg har funnet, og jeg vet han blir glad for den. Veldig dyr, og ikke bare bare for meg å betale - men skitt au, det får bare bli vanskelig, men han fortjener det, og jeg vet han blir glad! Så da la jeg inn bestilling, og todager senere ble jeg oppringt av nettbutikken fordi dem måtte snakke med kunden når det var gjort slike kostbare bestillinger. Jeg ble sjekket om jeg er kredittverdig, og bestillingen ble fullført!

Det gikk noen dager, og nå ved starten av helgen. Altså fredag for to dager siden fikk jeg en melding på mobilen min: "Hei! Vi vet at du ikke liker å vente på ting du bestiller. Det gjør ikke vi heller. Dessverre så er det mange som venter på sin ****** i disse dager og ***** har sitt svare strev med å oppfylle den store etterspørselen. Det gjør at vi per nå dessverre ikke har noen bekreftet leveringsdato til deg, men vi lover å holde deg oppdatert med info. Med ønske om en god helg fra oss i *******".

Faen!! Typisk... så nå skal jeg gå her med angst i halsen og håpe på at gaven skal komme frem innen tre uker. Jeg må jo ha gave til snuppen min på 40årsdagen hans!! Og jeg kan jo ikke kjøpe flere gaver nå, er jo allerede konkurs, hahaha... er det mulig liksom!!

Nå er det bare å be til høyere makter, og ringe til den nettbutikken og forklare at produktet er en gave til min snuppelupp som da blir 40 - smiske litt, og forhåpentligvis snike litt i køen. Altså når alt går så bra for snille jenter, så burde det jaggu gjelde for snille gutter også. For jeg er snill, bare spør julenissen!!

Utenfor kirkeveggen.

I 2012 skrev jeg flere innlegg i bloggen min om hva jeg mener om rom-folket, tiggere og deres metoder her i landet. Som alltid er det enige og uenige parter. Og som alltid er det de som har mest imot det jeg skriver, de som er mest uenige i mine uttalelser som skriver kommentarer. Folk flest som er enige holder heller kjeft. De hvisker meg heller i øret når vi møtes, at de er enige med meg. De tør ikke stikke seg ut, de er feige. Ja, jeg kjenner mange feiginger som ikke tør si hva dem mener og stå for det, jeg nekter å bli slik.

I 2013 var jeg mer stille av meg i forhold til denne saken. Jeg følte jeg hadde sagt mitt, og ved valget stemte jeg for en bedre innvandringspolitikk i Norge, uten å si noe mer om det.

Tiggere!
Tiggere2!!
Fysj, og fy fan!!! Tiggere3!!!
Tiggere 4 - Romfolket!
Facebook, romfolk og Tiggere 5!!!
Tiggere 6, i nordnorge!!

Selv prøver jeg å fordele positivt og negativt jevnt utover. Ikke så veldig bevisst egentlig, men fordi jeg mener selv at jeg er en realist som sier det jeg mener på godt og vondt. Jeg mener også at folk må tåle og respektere mine meninger på samme måte jeg må tåle og respektere deres meninger. Vi behøver på ingen måte være enige, jeg klarer virkelig å være enig om å være uenig.

Tidligere på sommeren i år ble jeg vitne til at et gjeng med romfolk hadde stjålet til seg en kulegrill som de satte i bruk ved elvekanten, her under motorveibruen. De var en 8-9 stykker som grillet og koste seg. Når de var ferdige lå grillen igjen i deler, masse søppel, eggeskall, plast, en støvel og en sandal. Avføring. Der så helt forferdelig ut!

Etter et par dager tok jeg bilder av åstedet for å legge ut i gruppen "Drammen - Før og nå", og lage en diskusjon om det for eventuelle tiltak for å få romfolket til å slutte å være så respektløse og forsøple denne byen som så mange har investert i på mange forskjellige måter for at det skal bli den fine og bra byen som Drammen er blitt i dag. Plutselig før jeg fikk lagt ut bildene så var det noen anstendige flotte nordmenn som ryddet åstedet.

Slike episoder har det etterhvert blitt mange av, og det har vært diskusjoner både her og der og rundt omkring på internett. Og alltid er det noen som forsvarer romfolkets væremåte og handlinger. Og jeg har tenkt, greit, dere må bare ha deres meninger og forsvare disse menneskene på grunn av tradisjon, religion og kulturforskjeller. Men jeg kommer aldri til å støtte romfolket og måten de gjør ting på.

Det blir stadig avdekket nye metoder romfolket bruker for å lure, stjele og svindle. Det var mange sinn som var i kok i sommer under Elvefestivalen da romfolk utkledd som klovner ga små barn ballonger for så å kreve penger etterpå. Fortvilte foreldre flest sto med valg mellom å såre sitt eget barn, eller betale romfolkene for deres sleipe metoder. Noen reiste klovnene til helvete og truet dem med juling, og jeg tenker at det er bra noen sier ifra. Men det må være bedre metoder å bli kvitt disse uvesene på enn aggressivitet og vold.

Nå koker raseriet i Drammen igjen. Verre en før. Stadig flere blir klar over at det romfolket prøver å selge på gater og torg i Drammen er stjålet fra andre. Klovnedraktene og ballongene var stjålet. Rosene de selger er stjålet. Pårørende i sorg reagerer med sjokk og vantro når de blir klar over at romfolket går på kirkegårdene i byen her og legger igjen avføring samtidig som de stjeler roser fra gravene.

Fant grav-rosene til salgs på torget!

Et ektepar i Drammen hadde kjøpt en fin bukett med røde roser som de la på graven til sønnen sin. Om gutten hadde levd ville han blitt 27 år i helgen, den dagen foreldrene la rosene på graven hans. De 25 langstilkede røde rosene ble funnet i hendene på to romenere utenfor McDonalds under 6 timer etter at de ble lagt på graven. Gravskjendingen og tyveriet ble tilstått av to rumenske damer. Men ifølge politiet ble de ikke bøtelagt fordi da måtte de ha blitt tatt på fersk gjerning.

Ikke bare er dette så grovt at jeg ikke har ord. Men her kan ikke romfolket forsvares. Uansett kultur eller religion de har der de kommer fra, så finnes det ikke hverken kultur eller religion som sier at det er greit å skjende, stjele og ødelegge på gravplasser. Uansett religion og hvor du er i verden er et gravsted hellig, og slike handlinger som romfolket bedriver er langt fra akseptert. Det er skammelig, det er så bedritent at nå er det på tide at det må få konsekvenser. Disse to kvinnene som innrømmet skyld burde bli sendt ut av landet, og nektet kommet tilbake. Hvis de hadde prøvd komme tilbake burde de få mange år i fengsel. Det er min mening.

Tiggerne utnytter blåøyde nordmenn.

Men neida. I Norge lever romfolket bedre enn alle andre. De kler seg skittent, og ser skitne ut. Det er et triks, en illusjon. De har kledd seg godt og varmt og skal se stakkarslige ut på dagtid. Tidlig på kvelden skifter de. Tar med seg sigarettpakken, siste modell av iPhone mobil, så drar de på bingo. De har egne biler, de okkuperer hus som de bor i, de stjeler møbler og mat og tigger penger. De møtes i utkantstrøkene, der de samles til grilling og fest.

Disse menneskene gjør hva de vil og får alt gratis. Loven gjelder ikke for dem. De bøtelegges ikke, fengsles ikke. De får gratis helsesjekk og gratis legehjelp og medisiner. Og når de med alt dette ikke engang prøver å respektere landet de er i, folkene som gir dem penger, mat, legehjelp, klær og så videre. Når de skjender våre hellige gravsted, når de bokstavelig talt driter på våre døde slekt, familie og venner. Hvorfor er dem her? Hvorfor i helvete er dem her???

Romfolk i Norge!

Jeg må si at jeg melder meg frivillig til å være "forsøkskanin" for alt hva Sophie Elise reklamerer for og legger ut i bloggen sin. I går leste jeg et blogginnlegg av en annen blogger som ga terningkast til toppbloggernes blogger. Vedkommende ga Sophie Elises blogg terningkast 1 og uttalte at hele bloggen var overfylt med reklame fra alle mulige sponsorer. Og i tillegg handlet også innleggene om å reklamere for diverse produkter fra sponsorer.

Det kan godt hende bloggen til Sophie Elise er blitt slik. Altså at den er gått fra å handle om hva jenta på pikerommet sitt hjemme i Harstad syntes og mente om ting og tang. Til å bli en filial, en nettbutikk der den samme jenta er ansatt til å selge produkter for større og mindre firmaer. Fra å være og eie sitt eget produkt er hun blitt en ansatt som selger andres produkter. Er det slik?

Siste jeg leste var "Mine julegavetips" skrevet i går. Masse produkter fra Coverbrands - og jeg sier ja takk, jeg prøver gjerne "Jorgobe" ansiktsmaske, "Bahama mama" og "Chocolate solei" solpudder. Jeg har tidligere lest at hun gir bort konsertbilletter og spaopplevelser fra sponsorene sine. Ja takk Sophie, jeg tar gjerne imot, jeg kan være en forsøkskanin for produktene du selger - mye bra der!!

Håper bare ikke du har solgt sjelen din nå, og ender på McDonalds!

Klem fra meg.

Tre jenter på hundetreffet sammen med mange av de små firebeinte, blant dem Maya og Ella.

Bare fem minutter siden vi kom inn døra hjemme, Ella, Ariel og meg. Vi ble hentet halv to i dag av våre nye venninner, en koselig fru og hennes firbeinte Maya. Sammen dro vi alle sammen til hundeparken på hundetreff. Det er andre gangen vi er på hundetreff sammen, utenom mopsetreff som var der vi møttes første gang og ble kjent.

Det var like vellykket denne gangen som forrige gang. Maya og Ella går utrolig godt sammen. Maya er en energibunt som gir Ella masse utfordring. I tillegg var der en storpuddel (tidligere kongepuddel) på 15 uker på treffet. Han var allerede over dobbelt som så stor som Ella og Maya, men utrolig leken, og det var gøy for jentene våre. Vesle Ariel likte også puddelen veldig godt og fikk trampe og tråkke på han når det passet seg.

Ella snuser til høyre, Maya i farta bakerst.

Det er veldig tydelig på Ariel at hun har veldig positiv utvikling. Ikke bare vokser hun og blir større i kropp, men hun vokser like fort i personligheten sin. Veldig frampå, og som alene valp av liten rase så er hun veldig frempå og mengder seg. Hennes sosialiseringsevne er virkelig utmerket.

Det var ikke like mange hunder på hundetreffet i dag som det var forrige gang, men der var 12-13 hunder og nok i massevis. Særlig når de som vil leke får leke, og de som bare vil vise seg får vist seg. Det er faktisk noen av dem også. Satt en liten svart krøllhåret tass på en stol ved siden av meg, jeg kaller den en minipuddel, men er ikke sikker på om den er det. Den ville ikke leke med andre hunder, den ville bare sitte på stolen blant oss mennesker og vise seg fram. Hehehe..

Ella og Ariel <3

Jada, så måtte jeg innom butikken der og kjøpte diverse hundesnacks og to reflekser med lys både foran og bak. Det er viktig med refleks for de små også. Tenker spesielt mye på det når vi går ved gang og sykkelsti her ved elva og det plutselig kommer syklister susende. Skummelt og farlig!

Vi var i parken over to timer før vi dro hjem. Vel hjemme begynner den bedritne, sure, gamle nazinaboen å slenge dritt til meg at jeg må plukke opp dritten etter bikkjene mine. Som om jeg ikke gjør det!! Makan til frekkhet! Hadde jeg ikke ordnet etter hundene mine så hadde det vel ikke sett ut her etter de årene vi nå har bodd her. Ikke mye hyggelig å komme hjem når man møter på et slikt rasshøl... jeg ba han passe på seg selv og den møkka han selv sprer, for den er mye verre! Så gikk hundene og jeg inn til oss sjøl. Like etter tok møkkafyren kontakt med "formannskvinnen" i blokka, så jada, nå får vi vel klage her snart!

Jaja, anyway... det var kjempekoselig i hundeparken sammen med våre nye venner. Gleder meg allerede til neste gang. To minutter etter at vi var kommet inn i leiligheten her hadde på de Ariel og Ella sloknet, Ella på fanget mitt og Ariel ved beina mine. Skikkelig god-slitne! Det er så bra for oss alle når vi kommer oss ut på slike treff å møte folk og dyr.

Tusen takk til Maya og mennesket hennes for at dere henter oss og tar oss med på disse treffene, det setter vi virkelig pris på!!

Ha en fin aften alle sammen!

I går etter jeg kom hjem fra hundeparken sammen med Ella og Ariel var de små så slitne etter turen at de sloknet før det var gått to minutter. Jeg var snar til å benytte anledningen med en boks brus og en sigarett, for så å plassere meg foran PC'en og sjekke email og skrive blogg.

På email hadde jeg fått en invitasjon, og det var jo veldig hyggelig. Det var fra Eukanuba som er produsentene av foret jeg bruker til Ella og Ariel (og de andre valpene som jeg har solgt). Etter at Ella ble drektig så meldte jeg meg inn i "Eukanuba Breeders Club" (Eukanuba kennel klubb), og da valpene ble født og de ble registrerte fikk jeg medlemskap og medlemskort som oppdretter. Og plutselig en dag etter det sto det en svær lastebil utenfor her og lastet av gratisfor og diverse, pluss hefter om valper som jeg fikk gratis derfra. Dette i tillegg til valpepakker fra leverandør tidligere.

Jeg har brukt Eukanuba i alle år fra jeg selv begynte selv å kjøpe for til mine kjæledyr. Hjemme i nordnorge, i Harstad brukte jeg Eukanuba kattefor fra dyrebutikken. Først syntes jeg det var litt dyrt, men etterhvert så jeg at mengden ikke er det samme i forhold til mat fra dagligvarebutikker. Litt dyrere ble det jo, men når en ser på forskjellen så er det bare sååå verdt det. Jeg kunne betalt enda mer jeg, men hysj.. ikke si det til dem. Jeg tror Eukanuba er det dyreste foret i dag, men jeg vil bare det beste for mine små. Altså,jeg mener.. kattene mine den gang, og Ella og Ariel i dag har helt nydelig pels. De røyter ikke så mye som rasene deres er kjent for, ganske lite i forhold. Alle er veldig friske, og sunne. Kjempefin helse! Og jeg vet at hva dem spiser har all betydning i forhold til disse tingene. Så ja, jeg sverger til Eukanuba!

Men tilbake til den emailen jeg fikk fra dem (forkortet):

Invitasjon til Dogs4All 2014 Lillestrøm.

Velkommen Eukanuba-oppdretter!

Du inviteres herved til Dogs4All Lillestrøm 2014 som i år går over tre dager. Eukanuba har egen stand i hall B. Den er stor og vi er meget synlig, og der vil i år også bli aktiviteter, nyheter, tilbud og en liten oppmerksomhet til medlemmene av Eukanuba Breeders Club.

For Eukanuba har 2014 vært et godt år med mange gode resultater for våre ambassadører. Benytter derfor muligheten til å takke alle våre ambassadører og EBC medlemmer for samarbeidet i 2014. Vi er stolte over å være på lag med dere!

Husk ta med medlemskort og få julegave fra oss!

Vi sees på Lillestrøm!

Mvh

Eukanuba

Det må jeg si.. virkelig bra!! Ikke bare har Eukanuba gode produkter og service, de utviser også en generøsitet som vises tydelig. Ikke bare er jeg veldig fornøyd med Eukanuba, men jeg er veldig stolt av å bruke deres produkter! Denne reklamen får de gratis hos meg, hverken bloggen min eller jeg tar betalt for reklame!

Og det må nevnes at uavhengig av invitasjon fra Eukanuba så hadde jeg tenkt meg til Dogs4All uansett for å se på alle de flotte hundene, og la Ella og Ariel få oppleve så mange folk og dyr. Det er jo en stor event, cirka 14 000 hunder den helgen. Veldig bra for sosialisering og forberedelser for små firbeinte i forhold til hva verden har å by på. Her kan en også se og lære mye i forhold til hunder. Og her får jeg muligheten til å møte mine oppdrettervenner fra Mu-Ti-La, Pugling og Rockpugs - og muligheten til å bli kjent med enda flere!!

Så tusen takk til Eukanuba som får meg til å føle meg ekstra velkommen!

Nå gleder jeg meg enda mer!!

Jeg fant på Facebook et innlegg fra http://kreativeideer.com/ som jeg virkelig fikk sansen for og ønsket å dele videre, samtidig som jeg ønsket beholde det selv til jul. Så derfor valgte jeg å lagre og dele det i bloggen min. Har noen et problem med det, saksøk meg! Send papirene til NAV!

Her har dere altså 10 kreative idéer til hvordan en kan bruke marshmallows til julepynt og godteri. Kult, ikke sant?!! :)

1. Snømann som står på hodet fra Candiquik.
marsh1

Kilde: canduquik

2. Snømenn fra Happythought.
Kilde: happythought

3. Snødekorasjon fra Evajuliet.
Kilde: evajuliet

4. Juletrepynt fra Modcloth.
marsh 4

Kilde: modcloth

5. Marshmallow-pops fra Glourioustreats.
marsh 5

Kilde: glorioustreats

6. Rudolf laget av marshmallow fra Yellowblissboard.

Kilde: yellowblissroad

7. Snømenn med karamell og hvit sjokolade fra Chef-in-training.
marsh 7

Kilde: chef-in-training

8. Søte pingviner fra Hungryhappenings.
Kilde: hungryhappenings

9. Dørkrans laget av marshmallows fra Tatertosandjello.
Kilde: tatertosandjello

10. Juletre fra Jenniferbrouwerdesign.
marsh 10

Kilde: jenniferbrouwerdesign

Patetisk og alene.

Hadde egentlig tenkt å skrive et "happy"-innlegg fordi det skjedde noe i går som jeg ble kjempeglad for, noe jeg har tenkt på de siste dagene som har gjort meg urolig, og nesten litt trist. Men så skjedde det noe og jeg ble bare kjempeglad. Det er ikke noe viktig sånn stort sett, men for meg betydde det mye, for da kan jeg glede en som betyr uendelig mye for meg.

Men jeg dropper det, jeg får ta det en annen dag. Jeg tenker at akkurat nå føler jeg at det er litt viktigere å få levert en beskjed. Jeg tror faktisk at den eller de jeg ønsker å gi beskjeden min til faktisk leser bloggen min.

Det har seg slik at over en tid nå så har jeg fått meldinger fra Google at "Vi blokkerte nylig et påloggingsforsøk for Google-kontoen din". De skriver også sted og dato og at vedkommende har passordet mitt. Jeg finner det faktisk veldig irriterende at noen er så smålig at de prøver å komme inn på mine sider. Hva er hensikten? Det kan jo ikke være noen annen hensikt enn å ødelegge for meg, være slem og skape trøbbel. Lavmål...

Først trodde jeg at dette var tilfeldig da det skjedde en sjelden gang, men nå skjer det hyppigere og hyppigere. Noen virker nesten desperat etter å komme inn på kontoen min faktisk. Ganske amatør å gjentatte ganger prøve på noe en ikke klarer. Hva med å gjøre noe du/dere faktisk mestrer?!

Grunnen til at du/dere ikke har fått til å misbruke min googlekonto er at jeg må godkjenne for å kunne bruke mine sider fra en annen IP-adresse. Men jeg må hele tiden bytte passord for å være helt sikker på at ingen andre enn jeg får logget inn. Og det gjør jeg jo selvfølgelig!

Grunnen til at jeg har en googlekonto er fordi jeg har denne bloggen. Det er ingen som får tilgang til noen koder eller opplysninger hvis de greier å logge seg på kontoen min. Det eneste vedkommende får tilgang til er bloggen min, altså å administrere den. Det vil si, skrive blogginnlegg eller endre på noe i den, så det må jo være akkurat det du/dere er ute etter??!! Det er hærverk rett og slett, ulovlig inntreden, forstyrrelse av privatlivets fred, innbrudd, ærekrenkelse osv. Simple lovbrudd som jeg ikke kan skjønne er verdt det. Forsøk på å ødelegge for meg, er det verdt å bli en nedverdiget simpel kriminell skurk for? Da har du/dere lite å gjøre her i livet altså!

Nå har jeg altså skiftet kode igjen i håp om at kontoen skal få være i fred. Hvis du/dere skal fortsette å være så patetisk og fortsette å "hacke" meg så dere om det. Tydelig at DU ikke har noe liv. Så om dere får det til eller ikke, så husk at i dag bruker jeg dagen min med min lille familie om jeg elsker, og som elsker meg. Vi skal gå tur, spise god mat og nyte hverandre. Og på kvelden kommer gode venner på besøk, da skal vi spise snacks og nyte noen drinker. Vi skal spille musikk, smile, le og nyte livet. Og disse tingene skal vi gjøre igjen og igjen i framtiden, for uansett hvor mye noen prøver, uansett hvor mye noen "hacker" så er det ingen som kan ta fra meg mine venner, min familie, kjærligheten, gleden og livet.

God helg ;)

Uniquehjørnet i Drammen

Hehehe... i dag er det vel et helt gjeng med lavmåls horer som forventer å få navnet sitt på trykk i bloggen her. Men det skjer ikke, jeg skal ikke bruke mye energi på denslags søppelfolk. Navnene deres er skrevet en annen plass. Så sånn er det med det.

Var vorspiel her hos oss i går, og vi ble en fin liten gjeng med gode venner her, og godt fulle ble vi også. Til slutt var det bare fire av oss som dro på byen. Vi dro først på Pavarotti, så dro snuppen min og jeg på Unique. Snuppen var ikke lenge der før han dro hjem og krasjet med sofaen, jeg ble ute litt til. Jeg hadde en kjempefestlig kveld og da var der noen horer som ikke tålte det. De var så ufyselige, og det er grunnen til at jeg kaller dem horer. Jeg vet at det er stygt av meg, de prostituerte kan bli fornærmet. Men jeg kan liksom ikke si noe hyggelig om slike fæle kvinnemennesker som bare er ute for å være ekle med andre. Er det liksom blitt en ny trend å dra på byen for å lage kvalme? Ta kveletak på folk. Drar man ikke ut lengre for å hygge seg og ha det morsomt? Hahaha.. for noen dumme patetiske mennesker! Der har man virkelig samfunnets tapere!

Jaja, whatever. Slike folk er bare bortkastet, så derfor går jeg tilbake til noe jeg skrev i går: "Hadde egentlig tenkt å skrive et "happy"-innlegg fordi det skjedde noe i går som jeg ble kjempeglad for,noe jeg har tenkt på de siste dagene som har gjort meg urolig,og nesten litt trist. Men så skjedde det noe og jeg ble bare kjempeglad. Det er ikke noe viktig sånn stort sett, men for meg betydde det mye, for da kan jeg glede en som betyr uendelig mye for meg. Men jeg dropper det, jeg får ta det en annen dag."

Horene

I dag er dagen. Jeg kan fortelle at det hele handler om gaven min til snuppen min. Som de fleste vet så blir han 40 år mot slutten av måneden. Og som jeg skrev i innlegget Grrr.. bursdagsgaveproblemer! for en uke siden så har jeg slitt med å finne en gave til han. Og da jeg endelig fant den perfekte gave så måtte den bestilles på nett. To dager etter bestillingen fikk jeg en email som forklarte at det kunne ta tid før jeg fikk bestillingen da der var stor kø på de produktene jeg hadde bestilt. Ok tenkte jeg da, enda tre uker igjen.

Fredag klarte jeg ikke å vente mer, og jeg ringte til firmaet som skulle sende meg produktene. Jeg spurte om de visste hvor lang tid det ville ta å få varene. Jeg tenkte jeg skulle høre om jeg kunne få snike i køen siden bestillingen min var en gave. Jeg tenkte det kunne være forsøket verdt. Men jeg slapp å spørre om disse tingene, for det viste seg at akkurat i det sekundet jeg ringte dem så sendte de pakken. Så da jeg avsluttet samtalen hadde jeg fått email at pakken var underveis. Snakker om gledelige tilfeldigheter. Så da er endelig den perfekte gave "in the box". Dette blir så bra, I love it, snuppen's gonna love it!!

Livet er herlig altså!

Så da er det bare å fortsette med selve forberedelsene til festen. Sverigetur for å handle. Sette opp og dekke bord. Rydde og pynte lokalet. Få ordnet og plassert musikkanlegg og lys. Spilleliste. Lage mat. Ordne overraskelser. Høres enkelt ut, men hvert punkt har mange detaljer og forberedelser. Som tidligere uttalt så gru-gleder jeg meg, men jeg gleder meg til selve festen. Og jeg gleder meg veldig til å se "my snupp" denne dagen. For her har jeg og flere til gjort vårt for at han skal få den beste dagen!

Det kribler i magen!

Festen som kommer!

Det var en ettermiddag, eller tidlig kveld jeg satt på Facebook da jeg oppdaget statusoppdateringen til en bekjent venninne av meg. Hun hadde vært med en venninne på pistolklubb. Jeg ble sittende å gruble litt på akkurat det, og følte at det hadde jeg også lyst til. Jeg kontaktet henne og spurte om når og hvor de hadde skyting neste gang. Hun sendte meg et svar, men det som skjedde da var at da dagen kom så kunne jeg ikke. Det skjedde så mye annet i livet mitt som måtte prioriteres.

Sannheten er at siden dengang har jeg tenkt på dette hele tiden. Og nå har det gått såpass med tid at jeg er helt sikker. Jeg skal begynne i pistolklubb. Jeg tror faktisk at det kan hjelpe meg å sove bedre om natten. Og det trengs, det er veldig tungt for tiden med denne søvn- og pustesykdommen. et er ingen som skjønner det, men jeg sliter mer enn noen aner.

Anyway - I dag har jeg surfet litt på nettet,men det er lite informasjon rundt pistolklubber og slikt. Men jeg fant følgende: "Drammen Pistolklubb har besøksadresse Postboks 128 Bragernes, 3001 Buskerud. Bedriften ble stiftet i 1955 og er registrert som FLI under bransjen "drift av idrettsanlegg". Selskapets firmanavn i Brønnøysundregisteret er Drammen Pistolklubb."
Videre fant jeg noen navn og mobilnummer til noen kontaktpersoner, så jeg tenker at ut i uken kommer jeg til å ta kontakt med pistolklubben. Det er virkelig på tide, for nå har jeg tenkt på det lenge nok!

Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.

Jeg er medlem av flere Drammen-grupper på Facebook, blant annet "Drammen - Før og nå!" hvor det stadig blir lagt ut de flotteste bilder av Drammen. Distansebilder da, særlig av bruene (spesielt Ypsilon), Aassbryggeriet, svanene og endene, Holmennokken, elva, utsikten fra Åspaviljongen og Spiraltoppen og så videre. Som sagt distansebilder, altså bilder som viser alt på avstand. Gjerne er noen bilder photoshoppet eller brukt andre effekter på, mens andre bilder er tatt i det riktige øyeblikket påvirket av naturen. Altså sola som skinner over elva, eller tåken som har lagt seg rundt kirkebygget. Og under disse bildene som blir lagt ut i gruppen skryter folk vilt og uhemmet av hvor fint og flott det er i Drammen. Photoshoppet!!

Nå er det en gang slik at jeg har nå bodd i Drammen noen år, og jeg ser ikke byen helt slik den blir fremstilt. Ikke misforstå, jeg elsker Drammen, og har ikke tenkt meg noen andre steder. Men når det gjelder den fremstillingen av Drammen, eller forestillingen, så venter jeg bare nå på at det skal bli jul, og at bilder av torgene i Drammen skal dukke opp. Flotte avstandbilder som viser at det begynner å bli hvitt ute og at drammenserne vet å pynte til jul. Masse lys i gatene, store juletrær og lys ikke bare i juletrærne, men også i busker og trær rundt. Jeg elsker de bildene, de er så nydelige. Bruker selv å legge dem ut som forsidebilde på Facebookprofilen min for at alle skal se hvor fint det er her jeg bor.

Men hva hvis vi begynner å knipse bilder av byen der vi får se hvordan ting ser ut på nært hold? Ingen photoshopping eller andre effekter.. Hva med å ta bilde av de tingene som du ser rundt deg fra du går fra hjemmet ditt 10-15 minutter fra sentrum og helt inn til sentrum.

La meg begynne... Jeg går hjemmefra og ser en flott skaterpark under motorveibruen som kommunen har bygd til ungdommen. Jeg går under brua og ned mot elva med ryggen til parken. Her er det parkert en del biler, men jeg tror ikke det skal være parkeringsplass. Tror heller det var ment som et område til barn for å sykle og gå på rulleskøyter. Der er laget klatrevegger opp bruens søyler, men der er ikke barn akkurat der, de er vel redd for at noen sinte voksne skal kaste lekene deres opp på motorveibrua slik den aggressive mannen gjorde tidligere i år. Det var da to små gutter risikerte livet sitt for å finne fotballen sin igjen oppå brua etter at mannen sparket den opp dit. Men uansett om disse bilene sluttet og parkere der, så er der så mye knust glass at det er et stort fareområde for barn, dyr og ellers alt som beveger seg på to og fire bein. Alt for dårlig vedlikehold og renhold.

Rett før hvor Tollbugaten og Tordenskjoldsgate møtes er et returpunkt med masse søppel som omstreifende tiggere fra andre land graver og grafser som grevlinger i når mørket kommer på kveldene, slik at det på dagtid ofte ser ut nettopp som det - en søppelplass for grevlinger.

Jeg går videre mot Strømsø. Jeg velger å gå Tordenskjoldsgate. Jeg ser hus med sprukkene vegger, avfalmet maling, knuste vinder og ødelagt treverk. Utenfor Brukthallen står det store søppelkasser, der stinker det veldig, og uten å ha sett oppi søppelkassene tipper jeg at mesteparten av søppelet ligger utenfor og rundt søppelkassene. Før jeg er kommet til Kiwi Strømsø sitter det allerede tiggere klare på hjørnene. Når jeg ankommer Strømsø torg blir jeg møtt av utlendinger med papirark som de vil vise meg og alle andre som ankommer. På arket står det en sørgelig historie og at de ønsker penger. En "ny" måte å tigge på. En enda mer ubehagelig og sleip en sådan.

En kan tenke litt på hvordan bildene hadde blitt hvis jeg hadde valgt å gå Tollbugata istedet for.

Så skal jeg over bybruen fra Strømsø torg til Bragernes Torg. Tiggerne sitter stadig tettere, de sitter på bruen, og når en ankommer Bragernes torg så er dem på alle hjørner. En velger liksom å se ned, så slipper en se på dem. Etter å ha sett dem kaste mat de er blitt gitt, overfalt funksjonshemmede for småkroner, stjålet roser fra graver og brukt pengene de enten har blitt gitt (eller stjålet) til å spille bingo, så har en ikke lyst å se på dem. Langt mindre ta bilde av dem som en del av Drammen.

Tenk for noen fantastiske bilder det hadde blitt av fortauet utenfor Indiska-Børsen-McDonalds-Starbucks. Det ser ut som hele fortauet er dekket tett i tett i tett med fugleavføring. Men det vet vi jo at det ikke er, for det er ikke lov å mate fuglene på torget. Derforer der ikke så mange fugler til å gjøre dette. Nei det er faktisk tyggis. Der står flere søppelbokser, men allikevel velger folk i Drammen å kaste søppelet sitt på gatene og på fortauene. Tyggisen beviser dette så tydelig, og er til forargelse for alle som vil holde sentrum rent og pent, til forargelse for alle som går tur med hundevalper som risikerer livet hvis de får i seg tyggis, til forargelse til alle med små barn som ikke skjønner at de ikke skal putte tygd bakterietyggis i munnen.

Men for all del, det er ikke bare i det området - for folk som ikke bryr seg om hvordan det ser ut i Drammen, de går overalt. Det er vel kanskje ikke så viktig så lenge en likevel kan lage flotte avstandsbilder?!

Miljø- og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap.

Lurer på hvor jeg egentlig har den setningen fra??

Joda, jeg trives i Drammen. Beliggenheten er genial, korte avstander. Mange ting å ta seg til for mennesker i alle aldre. Men jeg tror at en enten skal slutte gjøre seg blinde, se litt nærmere på byen og bildene. Ta bilder litt nærmere motivene. Være ærlig om hva man faktisk ser. Og er man så opptatt av at alt skal være så fint og flott og ryddig, så bør en vel ta litt tak for å få det akkurat slik. Vise hvordan det ser ut og oppfordre folk til å lage bedre bilder på nært hold. Jeg synes ikke at alle de tingene jeg så på vei til byens sentrum i dag er så mye å skryte av. Det er vel derfor bildene av Drammen i Facebookgruppene er knipset i mørket?!

I slutten av juni 2012 da Ella var tre måneder gammel hadde vi en meget ubehagelig opplevelse. Vi skulle gå tur, og gikk ned gaten vi bor, ned mot elva. Bare vel 100 meter fra vårt eget hjem kom en bil kjørende rett mot Ella. Han kom nærmere i jevn fart og det ble tydelig at han ikke hadde tenkt å svinge unna henne. Vi ble redde og reagerte, da kom personen ut av bilen, meget aggressiv og ba oss fjerne hunden, ropte at hunden hadde ikke noe her å gjøre. Det ble en meget ubehagelig og sjokkerende scene der det endte med at vi ble truet med slagvåpen.

Link --> Truet med slagvåpen!

Det var første gang vi følte at noen ville skade hunden vår. Det var sjokkerende, skummelt og trist. Jeg kan ikke skjønne at det faktisk finnes mennesker som ønsker å skade slike uskyldige små som våre mops. Vesle Ariel og Ella som kun viser glede ovenfor alle mennesker. Våre babyer.

Helt fra vi flyttet inn her vi bor har vi hatt en veldig sur og ekkel nabo rett over oss i blokken ved siden av. Jeg fikk høre av naboen som den gang bodde i etasjen over oss, en transperson, fra gutt til jente, at hun hadde blitt trakassert med ekle kommentarer fra denne stygge, ekle gamle naboen helt fra hun flyttet inn her. Når en starter dagen med å forlate sin egen leilighet for å dra på jobb, og det første en møter når en kommer ut døra er et nazitryne som bryter "Æsj" og "Soper" ut av seg er nok til at resten av dagen er ødelagt. Ikke er det gøy å komme hjem heller, og en kjenner ubehaget hver gang en ser denne ufordragelige drittsekken av en nabo.

Jeg gjorde det enkelt. Jeg valgte å overse mannen, aldri komme i kontakt med han. På den måten var det veldig enkelt å late som han bare var en hyggelig gammel mann. Bare et lite blikk på han og man ser med en gang at han er langt fra hyggelig, men jeg så ikke på han. Så snart jeg merket skikkelsen forestilte jeg meg en hyggelig gammel bestefar som bare likte å holde på med sitt. Dermed snudde jeg meg bare unna og fortsatte med mitt. Helt til den dagen, cirka litt over en måned etter den ubehagelige opplevelsen med "slagvåpenmannen". Det ble da mitt første møte med nazinaboen på nært hold. Han kom bort til meg og ba meg "drite i å legge slike papirer om fest og slikt" (nabovarsel) i hans postkasse. Jeg måtte bare holde meg unna postkassene der. Jeg fikk beskjed om "å passe meg ellers så kommer det til å skje ting".

Link --> Truet av naboen!

Etter den gang så har mannen kommet med stygge uttalelser og kommentarer så snart jeg er nært nok til å høre hva han sier. "Jævla dritbikkje" uttalte han i sommer til og om Ella, vår lille mops på 8 kg som aldri har gjort noen noe, bare er snill, logrende og glad.

Slik har det da alltid vært, helt til i forrige uke. Jeg kom hjem fra hundeparken. Og det er som jeg sier, dagen blir raskt ødelagt når du er nødt til å møte på ubehageligheter når du skal ut og inn av ditt eget hjem. Jo, for utenfor sto dette ekle mennesket og ventet på meg. Så begynte han å slenge dritt og ba meg plukke dritten opp etter bikkjene mine. Som om han har noe med det, og som om jeg ikke gjør det! Jeg visste han bare var ute etter å være ekkel, så jeg ba han passe på seg selv og den møkka han selv sprer, for den er mye verre og mer av enn hva hundene mine får ut av seg. Da jeg hadde sagt mitt tok han kontakt med kvinnen som er leder i styret for den blokka han bor i. Han ønsket at hun skulle sende klage på meg og hundene til huseieren vår. Det viste seg at hun hadde bare gitt han en kald skulder og oversett han. Også hun har sett seg lei på at han ødelegger dagene hennes med å "angripe" henne når hun skal inn og ut av sitt eget hjem.

Link --> Koselig dag i hundeparken!

I går kveld når mørket hadde begynt å komme har noen strategisk spredt fersk nykuttet løk i store biter over hele plenen der vi pleier slippe Ella og Ariel. Vi bruker plenen mye nå fordi Ariel bare er en liten valp som er under tissetrening. Så dette er altså plenen vår, rett utenfor leiligheten. Ingen mennesker er blitt observert til eller fra plenen, og Ariel og jeg er der minst èn gang i timen. Plutselig er det løk over hele plenen.

For dere som ikke vet det så er altså løk meget giftig for hunder, mange hunder spiser løk hvis de får tilgang, den kan gi alvorlige forgiftninger og evt død. Den forårsaker ødeleggelse av røde blodlegemer og leverceller. Et lavt hyppig inntak kan gi problemer, liksom et høyt engangsinntak. For små hunder som Ella og Ariel vil løk mest sannsynlig være dødelig!

Link --> Løk og hund.

Dette er ihvertfall ingen tilfeldighet. Det er ingen som har mistet noen løk når de skulle kastet søpla, og den ville ikke havnet på plenen uansett, langt mindre bli strategisk plassert over hele plenen i kveldsmørket. Det er kun vi som bruker plenen, så vi er sikre i vår sak. Noen har prøvd å forgifte eller drepe Ella og Ariel. Noen som kan tenke seg til hvem?

Vi har tatt det opp med kvinnen som er formann i styret i blokka der nazigamlingen bor. Hun har også hund, og bruker passe flere hunder, så jeg tror ikke hun tar lett på dette. Det er også flere i blokken som har hunder, mindre enn våre.

I dag har snuppen min og jeg vært hver vår runde og plukket opp løken.

Stygt å si det, håper gamlingen dør snart, potensielle morderen som han er.

I går var snuppen min og jeg en tur i Sverige sammen med venninna vår som gikk under navnet Tuppen på denne turen. Det fordi hun selv hadde skrevet i sin Facebookstatus at hun skulle besøke søtabror sammen med Knoll og Tott.

Vi reiste på formiddagen fra Drammen videre til Sandefjord og båten over til Strømstad. På båten spiste vi deilig julemiddag bestående av ribbe, pinnekjøtt og lutefisk med poteter, ertestuing, kålrabistuing, bacon, rødkål og saus. Det var helt nydelig faktisk, ble positivt overrasket! Til dessert spiste jeg riskrem og multekrem! God start på årets julemåltider må jeg si!!

Videre var vi på taxfree og fikk kjøpt brennevin, vin, øl, sigaretter og sjokolade med mer til en brøkdel av hva vi måtte betalt på butikken og vinmonopolet her i Norge. I land i Sverige kjøpte snuppen min, eller Knoll som han het på denne turen masse god mat til 40 års laget sitt neste helg. Jeg må si gjestene hans kan glede seg over omtanken han har lagt i at folk vil komme og feire dagen hans. Som han selv uttalte tidligere i dag "utrolig koselig at så mange kan komme på min store dag, love you all ♥ ". Avsluttningsvis var vi innom brusbutikken og fikk med oss fem brett med bokser, hehe..

På vei hjem stoppet vi for cheeseburgers, så en kan trygt si at vi vet å kose oss når vi er på tur sammen.. Tuppen, Knoll og meg, hehe.. Vel hjemme fikk vi pakket ut alt vi handlet og gått en tur med hundene. Så gikk snuppen og la seg, og jeg benyttet anledningen til å pakke inn bursdagsgaven fra meg (og småjentene våre) til han. Jeg hadde ordnet fint gavepapir på turen så jeg endelig skullefå pakket inn presangen.

Dere kan se på bildet over og under. Det er samme pakke på begge bildene. Er bare lys og mørk bakgrunn. Den pakken ligger nå på salongbordet vårt hjemme i leiligheten. Der skal den ligge helt til lørdagskveld neste uke når 40 års laget er. Så kan snuppen se på den hver dag og lure på hva som er innpakket.

Hva synes dere det ser ut som han får? Hva tror dere er inni pakken?

Noen som vil gjette? Det er lov!!

Ha en alle tiders helg alle sammen ♥

Tidligere i uken gjorde snuppen min en avtale med en av sine kolleger at de byttet vakt i akuttmottakelsen på sykehuset. Snuppen min skulle jobbe kveld fredag og lørdag, og tidlig søndag. Men så ble det slik at snuppen fikk byttet vakt med en kollega, og dermed jobbet han tidligvakt på fredag og kunne ta seg en fest på kvelden siden neste vakt var kveldsvakt lørdag.

Så... i går kveld, fredag, tok vi oss noen drinker snuppen og jeg. Vi fikk besøk av ei dame som er en hyggelig kollega av snuppen. Det var koselig. Så kom ei jente vi ble kjent med på en bryllupsfest tidligere i år, hun var veldig klar for utelivet. Det ble en spesiell, men likevel en bra stemning. Ikke lenge før vi skulle ut på byen kom et nabopar innom for å joine oss i festlighetene, og dermed ble det et par drinker til før byen.

Så da satt jeg plutselig der, ved et bord ute på Unique. Først kom ei jeg kastet ut fra et vorspiel hjemme hos oss for noen uker siden. "Hvorfor kaller du meg for hore, hvorfor kaller du meg for hore?" gjentok hun. "Jeg har ikke kalt deg for hore, kan du sette deg en annen plass?" svarte jeg. Men hun fortsatte, og var ufyselig, ville ikke fjerne seg før hun fikk tilsnakk av vakta. Dessuten dukket der opp noen jeg ikke kjente, venninner av hun ufyselige som kom først. Det var helt greit til de direkte angrep meg og sa stygge ting til meg bare for å være ekle. Jeg ba dem om å fjerne seg og la meg være i fred. Jeg fikk da stygge sjikanerende svar i retur og jeg valgte å filme det hele med min mobiltelefon. Bråkmakerne trakk seg unna, men jeg kan tenke meg at pga dårlig oppførsel fra deres side ønsket de ikke at hva jeg hadde filmet skulle bli offentliggjort.

Vaktene på stedet konfronterte politiet om at jeg hadde filmet, og som loven sier har en ikke lov til å filme noen uten tillatelse. Det vaktene utelot å fortelle politiet var at det som ble filmet var selvforsvar. Det som ble filmet var grove verbale angrep. Og med det sagt så er det helt andre paragrafer som gjelder enn å bare filme noen (uten videre) uten samtykke. Det som blir sagt på filmen er utrolig grovt og utrolig lavmål. De begynner til og med å bli fysiske og prøver rappe telefonen min ved flere anledninger. Jeg har utrolig lyst å anmelde, og melde i fra til barnevernet at disse kvinnene ofte drikker og er ufyselige mot folk. De trenger faktisk å bli passet på!

Å nekte noen å bevise at de blir utsatt for alvorlige overgrep og straffbare handlinger er grovt ulovlig i seg selv! Jeg beholder filmen, skjer dette kan jeg bevise at jeg har blitt plaget over tid av disse menneskene. Uthenging, sjikanering, trakassering og mobbing. Kan bli en stor offentlig sak av det!

Så... etter at politiet hadde forlatt kom diverse personer, usagt om dem jobbet på stedet, eller var gjester.. de ba meg slette filmopptakene jeg hadde gjort. Ser de virkelig for seg at jeg sletter noe som helst når det beviser overgrep mot meg? Ser de virkelig for seg at jeg bare skal slette de beviser jeg har på mobilen? Slette sjikaneringen og trakasseringen jeg ble utsatt for? Håper de for seg selv at jeg skal dysse ned den holdningen de viser samfunnet og deres egne barn..? Nei vet du hva, de skal få stå for hva de selv har gjort!!

Skjerp dere folkens.. dere vet hvem dere er! Jeg går ut for å hygge meg, ha det gøy og leve et positivt liv. Hva med dere? Føler dere ikke at dere har sunket utrolig lavt når dere fremfor å opptre respektfullt velger å prøve skade mennesker på de vemmeligste måter bare fordi dere kan? Ser dere ikke hvor utrolig dumme dere fremstår?

Hva med å gi, overføre, amme, yte, formidle....... kjærlighet!!

Og ja, jeg er direkte, homo, syk, nordlending, trygdet, engasjert og sta! Så utrolig sta at om dere prøver kjøre over meg med en dampveivals (eller whatever) så forsvinner jeg ikke. Som en løvetann kommer jeg opp og frem der dere minst aner det, og dere glemmer aldri hvordan dere har oppført dere mot meg, en som unner dere alt godt! Dere glemmer ikke meg!!

Husk at det er dere selv som fremstiller dere som patetiske horer,det er ikke jeg!

Ha en fin lørdagskveld alle sammen!

NHF ansatt anmeldes for grove anklager og sjikanering!

♥ ♥ ♥

Det tredje mopsetreff - når blir det fjerde?

Hyggelig hundetreff!

I morgen er siste dag!

Anonyme er nettsøppel - get a life!!

Pølsefest med jentene!

Grrr.. bursdagsgaveproblemer!

De driter på vår døde slekt, familie og venner!

Sophie Elise, ekspeditør på blogg.no!

Koselig dag i hundeparken!

Velkommen Eukanuba-oppdretter!

Marshmallow Christmas!

Skaff dere et liv lavmålshackere!!

En morsom bytur, samfunnets tapere og den perfekte gave!

Slutter meg til Pistolklubben!

Bilder av Drammen.

Nabo mistenkt for drapsforsøk på våre små!

Her er gaven til snuppen min!!

Minas lov, latterlig og patetisk!