Da politiet ringte meg i formiddag hadde jeg ikke den fjerneste anelse hva dem ville. Jeg skjønner nå at jeg ikke fikk med meg alt. Jeg fikk med meg at det var flere som hadde anmeldt, og noen hadde henvist til bloggen min som bevis. Etterforskning hadde derfor blitt startet. Jeg forsto det slik at pedoen var blitt arrestert og leiligheten hans blitt ransaket. Flere navn på mindreårige han hadde vært i kontakt med var dukket opp, og dette var blitt svært omfattende. Så ble det tåkete.. saken skulle sendes til politiet her, så jeg kunne fortelle min sak og anmelde. Jeg skulle bli tildelt bistandsadvokat.... jeg klarte nesten ikke snakke, men fikk sagt at siden jeg hadde greid å skrive blogginnleggene for fem år siden, så skulle jeg greie dette.
Dette...? Ehh..
Men hva skjer egentlig nå. Masse avhør? En rettsak som varer og varer, mange ofre.. blir han dømt, ikke dømt? Blir det tingrett, anking og lagmannsrett..? høyesterett, eller hva alle disse instansene heter, eller hvordan dette systemet som stadig svikter fungerer? Kan man håpe på rettferdighet? Og hva er rettferdig? Rettferdig for meg.. rettferdig for de andre?
Dette har fucket opp så mye for meg den gang, og den gang, og flere ganger.. Og nå.. Hva med mamma, hva med andre rundt meg.. Kjære mamma som ingenting aner.. Jeg har aldri sagt noe til noen, kansje bare et par setninger til han jeg var gift med, og like lite til snuppen min som jeg nå har levd sammen med i ti år. Vi har jubileum nå kommende 10. februar.
Og de to blogginnleggene mine som jeg skrev i slutten av 2011. To innlegg som var ment for å advare andre. To innlegg som bare skrapet litt i overflaten.
Heldig har jeg vært i dag som hadde lagt planer med snuppen og venner både på dagtid og kveld. Flere timer på IKEA og en grøsser på kino har vært fine avledninger.. for hele meg er i kaos.
Hvordan blir det å våkne i morgen?
😳