Depresjonen vedvarer..

For bare noen få dager siden skrev jeg et blogginnlegg 'Ja til livet', om mye av det jeg har gått gjennom her i livet, og at nå har jeg kontroll og er lykkelig. Jeg forbannet det innlegget, jeg skulle ikke skrevet det, for det tok ikke mange dagene så sa det BANG!! Plutselig var jeg ikke så lykkelig lengre. Kontrollen ble tatt helt fra meg. Jeg ble fullstendig overumplet, og og jeg gikk fra å ha det kjempebra til å bli helt knust.

På kvelden i går bestemte jeg meg for å 'ignorere' det, stå i det og være sterk. Men i dag våknet jeg helt knust. Klarte ikke gå og trene i går. Fikk ikke dratt på malekurs i dag. Har ikke trent. Ikke vært ute med hundene, ikke gitt dem mat. Ikke det at det med hundene er så fryktelig ille, for de har ligget oppå meg hele tiden, og hverken antydet behov for det ene eller det andre, og hadde dem det hadde jeg selvsagt gitt dem mat, eller luftet dem. Men alle rutiner er brutt, det må noe til for at jeg får gjort ting. Og det blir ikke bedre når en får null forståelse fra den som borde vise mest forståelse. Det tok mye for bare å få blogget dette lille innlegget. Utenom jentene, så føler jeg meg veldig alene nå... ganske så dypt deprimert.