For hvert skritt vi tok ble følelsen inni meg bare verre og verre. Det regnet, ikke bare regnet, men det høljet ned. Vi stoppet ved busstoppet, jeg bestilte billett med den nye "Brakar"-appen jeg har fått på mobilen. Bussen kom og vi reiste den omveien det er å ta buss fra hjemme til Brakerøya. Da vi gikk av bussen var jeg skikkelig kvalm. Dette er noe jeg har så lite lyst til. Bare 70 meter igjen fra busstoppet til AniCura, Drammen Dyreklinikk. Klokken var straks 08:00.
Ella elsket all oppmerksomheten inne på klinikken. Vet ikke om det var for å overbevise meg om at alt går bra, eller om hun var i et bedre humør enn hun ellers bruker være. Hun gjorde byks, hopp og sprett som viste pur glede, og fikk alle til å le. Så forsvant hun og en pleier på rundt hjørnet og inn på et rom.
Ella skal trekke fem tenner i dag. For å få det gjøre må hun legges i narkose og bedøves. Det er visstnok en høy risiko når det gjelder mopsen, 'flatsnuter' som dem også er omtalt for. Jeg ble helt tom inni meg. Kvalmen ble sterkere. Tomheten ble til en uforklarlig følelse. Hjertet mitt knuste og der kom et par tårer for Ella. Gojenta, lille herligste nurket vår. Symbolet for ekte kjærlighet.
Dette ble å ta et par timer ble jeg forklart, og de kom til å kontakte meg når det som skulle gjøres var gjort. Hele meg redusert, gikk til CC kjøpesenter i nærheten. På senteret er det dyrebutikk, hadde bestemt meg for å kjøpe et par saftige kjøttbein og noe snacks til Ella og Ariel. Noe dem kan kose deg med i helga. Men butikken åpner ikke før klokken ti. Nå er den 08:49 Så her sitter jeg med tankene mine. Og hjertet mitt er hos Ella..
❤️