Gladpost - Lady GaGa og Robbie Williams.

GaGas album skulle jeg egentlig ikke kjøpe. For det første fordi hun flere ganger har kopiert Madonna uten å kreditere henne. Da blir det tyveri. Og hun klarer ikke la være si negative om Madonna. I forbindelse med utgivelsen av dette albumet sa hun at hun har ingen likhet med Madonna fordi hun spiller flere instrumenter, jobber hele dager i studio, og hun skriver sine egne låter. Som om Madonna ikke gjør disse tingene. I skrivende stund ligger Madonna på nominasjonslisten til Billboard som beste låtskriver gjennom tidene. Hun er også nominert for Årets Turné av American Music Awards. Og hun ER Billboards Woman of the Year 2016. Tenker GaGa bare er sjalu når hun sier slike ting som hun gjør. Anyway, snuppen min liker GaGa og hører en del på henne, så da kjøpte jeg like gjerne CDen, den har bedre lydkvalitet enn Spotify og YouTube..

Så det første jeg kan si om GaGas nye album er at jeg personlig synes det er hakket bedre enn hennes to forrige album "Cheek to Cheek" og "Artpop". Det er noen bra låter, enda flere halve bra låter, men ingen stor 'høydare' som "Pokerface" og "Bad Romance var i sin tid. Første singel denne gang "Perfect Illusion" er en masete låt. Singel nr to "Million Reasons" er en helt ok ballade, men milevis unna for eksempel "Paparazzi" og "Alejandro". Beste låt på albumet er tittellåten "Joanne". Ellers er bruddstykker av de fleste låtene ba, men bare bruddstykker. De beste partiene er på starten av albumet, så går det nedover på slutten. Det beste med hele greia er countryinspirasjonen som gjør at albumet skiller seg ut og er litt interessant.

Det godt å ha Robbie Williams tilbake i "sin" sjanger igjen. Jeg har ikke helt sansen for den swing-klassiske perioden hans. Men jeg elsker hans rocka pop. Jeg var sikkert en av hans største fans da han ga ut singelen "Rock DJ". Det som er med hans siste album er at her er ingen "Rock DJ", men åpningen av albumet, tittellåten "Heavy Enterteinmant Show" er en sterk start som viser at 'Robbies back'. En 'showlåt' for en entertainer. Låt nummer to "Party like a Russian" er første singel fra albumet. Den skiller seg ut, er bra, men når ikke opp til Robbies tidligere store hits. Låt nummer tre "Mixed Signals" gikk rett inn hos meg. Minnet om god gammel ungdomsrock med en 'touch of Robbie'. Singel nummer to (låt nr fire) "Love my life" er like bra som hans tidligere ballader "She's the one", "Better man" og "Come Undone", men vi har hørt det før, det er ikke nytt lengre. Så spiller albumet videre i god gammel 'Robbiestyle', der jeg personlig favoriserer låt nummer ni "Pretty Woman" og nummer ti "Hotel Crazy",  men jeg tror at flere av låtene kan vokse mye etterhvert som man hører.