Jeg har tidligere skrevet i bloggen her om den forferdelige naboen som slenger diskriminerende bemerkninger til og om homofile og transpersoner. Han som truet meg etter jeg hadde lagt nabovarsel i postkassen hans. Samme (u)-mennesket som vi mistenker å ha lagt løk utover fellesarealet her for å forgifte jentene våre.
Link: Nabo mistenkt for drapsforsk på våre små!
Link: Truet av naboen!
Siste tiden har jeg merket at det har blitt bedre og bedre å bevege seg mellom husene her, på plenen og i det hele tatt. Jeg slapper mer av. De anabole ustabile steroidene har startet ny butikk og er lite hjemme. Når jeg ikke ser syklene deres vet jeg at dem ikke er her. Muslimen som sparket Ariel er flyttet, de narkomane er arresterte og noen stille nye folk er flyttet inn. Han gamlingen på enden av blokka som truet med å skade Ella og Ariel har holdt seg fint unna etter jeg kjøpte balltre, det samme med fylliken J, som faktisk har tatt seg sammen ellers også (virker det som), med daglige joggeturer og mindre fyll. De som har de små innestengte mishandlede hundene holder seg innendørs, går ikke tur med hundene engang, så de små firbeinte synes jeg synd på. Men det er idyllen med å slippe alle disse menneskene som jeg nyter nå. Og det er mest pga han gamlingen rett over oss som jeg først nevnte her. Hadde han vært fullt oppegående og i sin vanlige dur, så hadde jeg ikke kunnet nyte dette.
Det er i det siste jeg har oppdaget mer og mer hvor deilig tilværelsen er. Og jeg begynte tenke, resonnere. Det er måneder siden jeg har sett gamlingen. Den gangen hørte jeg han hadde fått kreft ohadde et lite opphold på sykehuset. Men når jeg tenker over det så har jeg ikke sett han siden. I går spurte jeg snuppen min,og h husker ikke sist han så gamlge heller, men det var i den tiden det kom ut at han hadde kreft.
I dag spurte jeg Bente, sjefen i blokka der de fleste av alle disse fæle folka bor. Hun svarte at mannen er døende. Han ligger på siste verset, og det er blitt spurt om han ikke kan få slippe. Men svaret var følgende, at han ikke er en hund, så derfor må han bare ligge til det er hans siste stund.
Jeg synes det er flott å være kvtt han, jeg må ærlig inrømme det.
Livet er fantastisk, en må nyte det mens en har mulighet.