Det er noe til og fra med denne bloggen for tiden, jeg vet det. Jeg trives og har det bra, det er fint vær og sommer, jeg får D-vitaminer og spiser trankapsler. Men likevel sover jeg mye, jeg merker på den måten at sykdommen begynner å ta på meg. Jeg er sjeldent ordentlig uthvilt selv om jeg kan sove så mye som jeg trenger. Det er bare utrolig vanskelig å finne en god rytme da sykdommen er forskjellig fra dag til dag. Sover jeg for lite blir jeg trøtt av det, og sover jeg for mye så blir jeg trøtt av det. Det er tung, veldig tungt - dere skulle bare visst!
Akkurat nå føler jeg meg veldig fin og utvilt, og det gleder meg, for om noen få timer får vi besøk.
Forleden dag var jeg også ganske kvikk heldigvis. For da skulle jeg på Palmen, stampuben, og møte Linda. Våre veier har krysset hverandre flere ganger i livet. Første gang da vi gikk tre år på ungdomsskolen sammen, jeg i A-klassen, hun i C-klassen. Etterhvert har det vært flere grunner til at våre veier har krysset hverandre, som venner og familie. Så nå faller det oss naturlig å holde litt kontakt med hveandre. Hun og hennes lille familie bor i Harstad, men kjæresten hennes er her fra Drammen, så når hun har anledning bruker hun ta kontakt når hun er i byen her. Denne gangen sendte hun melding da hun kom, og nå sist torsdag møttes vi på Puben hvor hun spanderte noen øl. Tusen takk, neste gang er det min tur. Det var veldig koselig, så det håper jeg virkelig kan gjenta!
Jeg er slik. Jeg setter veldig pris på gjenforeninger og besøk. Kjenner jeg blir ganske skuffet når folk hjemmefra, nordnorge spesielt, men også fra andre steder er innom Drammen og området rundt her uten å ta kontakt. Plutselig leser jeg på FB at folk er kommet fra nordnorge til Oslo, og fra Oslo til Lier eller til Holmestand, Drøbak.. osv. Folk i vennelisten min har til og med vært her i Drammen uten å ta kontakt. Ja, da kan en lure på hvorfor de ønsker å være i vennelisten min. Altså, alle som er i min venneliste har sendt venneforespørsel til meg, så en kan da begynne å lure.... skuffet blir jeg ihvertfall.
Men om noen timer som sagt.. så blir det besøk av en venninne der historien går langt tilbake. Jeg husker ikke vi møttes første gang, men kjemien har alltid vært tilstede. Jeg husker T-dansen på lørdags formiddager på Boccaccio fra jeg begynte på ungdomskolen, da hang jeg en del med henne og venninner av henne. Mange år etterpå gikk vi Hotell- og næringsmiddelfag sammen, og deretter kokkelinja. For et par år siden cirka flyttet hun til i nærheten av Mysen, og i dag skal vi møtes for første gang på 5-6 år tenker jeg.
Snuppen og jeg møtte henne sånn kjapt ved et besøk i Harstad. Da hadde hun fått laget til snuppen min og meg hver vår Madonna t-skjorte i svart og gull. Hun er så snill og sjenerøs, hun har ihvertfall allt vært det før, så jeg kan ikke annet enn å glede meg. Blir spennende å møte nye kjæresten hennes også. Vet bare hva han heter.. Men nå må jeg løpe, må hente dem, Renee og Are på jernbanestasjonen.. ingen av dem har vært i Drammen før.
I kveld blir det god mat og drikke, yeeey!!