Jeg leste et blogginnlegg i går. Jeg ramlet over det i en bloggergruppe på Facebook. Innlegget var fra bloggerens hverdag og greit nok. Et for meg et "typisk" eller "vanlig" innlegg. Det som slo meg var kommentarene fra leserne, nærmere bestemt én leser. Det var ei jente som tydelig følte seg veldig truffet av noe som var skrevet. Ingen, ihvertfall ikke jeg kunne lese meg til hvem de involverte i blogginnlegget var, men likevel kommenterte hun igjen og igjen hvor dårlig hun likte det som var skrevet. Som objektiv ble det tydelig for meg at den eneste grunnen til at hun engasjerte seg var fordi hun selv følte seg truffet, at litt av det som var skrevet i innlegget handlet litt om henne. Hadde det vært noen andre hadde det vært greit, det merktes tydelig.
Når man leser blogger om hverdagsliv, såkalte personlige blogger, så vet man jo.. eller.. en burde skjønne, en burde vite at en leser om den som skriver sitt liv. Bloggerens liv. En slik blogg handler om hva bloggeren tenker, hva bloggeren føler, hva bloggeren mener.. så av personlig erfaring, så mener jeg at lesere bør tenke en ekstra gang over hva de leser, tenke litt ekstra over hva de faktisk reagerer på. Det er ikke bare bloggerens ansvar å ikke henge ut eller såre andre. En må ta ansvar selv også.
Hvis en føler seg truffet, les igjen hva som faktisk står i innlegget. Står det skrevet for alle å skjønne at det er deg som er omtalt i innlegget? Og det som er skrevet, er det bloggerens oppfatning, bloggerens "syn på saken", eller er det faktisk slik det er?! Har ikke bloggere rett til å mene ting? Uansett om en person ikke sier, eller ikke skriver hva han eller hun mener.. så endrer jo ikke det vedkommendes oppfatning. Det en person mener er jo det det personen mener. Hvis en klikker seg inn i en personlig blogg så er det jo nettopp for å finne ut hva bloggeren mener, tenker og føler om høyt og lavt. Da kan en ikke bli sur for at bloggeren faktisk har SINE meninger, en burde heller bli sur på seg selv som velger å oppsøke en annen persons meninger og la seg bli opprørt av det. La være å lese personlige blogger hvis der er sjans for at du ikke tåler det du får lese. Noe annet er jo selvplaging, og det kan en kun takke seg selv for.
En annen ting.. det å høre, eller lese en annen persons oppfatning, en annen persons tanker, følelser og meninger, det er den personens perspektiv. At det er personens oppfatning, behøver ikke bety at det er slik det faktisk er. Og enda viktigere, det er heller nødvendigvis ikke skrevet for å såre noen eller starte et uvennskap. Det handler jo som sagt om bloggerens liv, bloggerens tanker og meninger, ikke noen annens. Ting kan ha blitt skrevet bare for å sette noe på spissen, eller for å understreke noe. Mer komplisert trenger det ikke være.
Hvorfor tenke det verste først alltid? Må det nødvendigvis være de verste intensjoner andre har fordi det var det første en selv tenkte? Sier ikke det litt om den/deg som leser, som lager seg slike negative tanker?! Jeg har blogget en stund selv, så dette føler jeg at jeg har litt erfaring med. Og det er urettferdig og skyve alt ansvar på bloggeren. Se på deg selv når du sitter med dine venner og bekjente og forteller om denne bloggeren, når du henger han eller henne ut på grunn av det negative som var skrevet, det du leste i vedkommendes personlige blogg om sine tanker, meninger og følelser. Er du noe bedre når du "blogger" negativt om bloggeren med kjeften din??
Og for dere som lurer. Snuppen min er vel hjemme etter en vellykket blindtarmsoperasjon. Han har sterke smerter og får sterke medisiner. Men vi er hverandres sterkeste støtte, og sammen klarer vi alt. Vi har venner og mange bekjente. Gjennom masse hilsninger og omtanke holdes humøret oppe, og det var jo kjempehyggelig å få vakre blomster i alle farger levert på døren også.
Husk nå bare til slutt, ta det fra meg, jeg vet mer enn nok om blogging og blogglesere. Vi er alle bare mennesker, men når du skriver til bloggeren så skriver du til et menneske med hjerte og sjel. Et menneske med følelser. Et menneske som kanskje har nok å stri med, og som kanskje også sliter mye, det være med sykdom i familien, egne sykdommer, dødsfall, overgrep, angst og depresjoner eller annet. Når du sitter på byen og snakker nedsettende om vedkommende til felles venner og bekjente, så er det det samme mennesket dette kommer til. Du går direkte inn for å plage, forverre og såre det mennesket. Når et blogginnlegg blir skrevet og lagt ut er det i hovedsak for at bloggeren selv trenger å bearbeide noe, tanker eller følelser, eller for å ta opp en sak eller tema i plenum, rettet mot alle, eller ingen nevnte, ikke for å plage eller såre DEG!
Get over yourself!