En kan vel si at det er på grunn av oppveksten min, valgene jeg har tatt og miljøene jeg har vært innom, at jeg gjennom livet har hatt mange bekjente og venner som har flyttet inn på et evangeliesenter for å bli nykter, altså rusfri. Den dag i dag kjenner jeg flere enn jeg kan telle på en hånd som er på evangeliesenter.
I 1983 ble stiftelsen pinsevennenes Evangeliesenter grunnlagt av Lise og Ludvig Karlsen. De var selv rusmisbrukere før de "møtte" Jesus og ble "frelst og fri". Snart fant de ut hvordan å tjene penger på samfunnets utslåtte og ulykkelige mennesker med rusproblemer og åpnet det første Evangeliesenteret på Roa (nedlagt i 2008) på Lunner på Hadeland i Oppland. I mars 2004 døde Ludvig, og Lise overtok som daglig leder.
Jeg opplevde at stadig kom venner og bekjente tilbake til hjembyen. Altså byen jeg ble født og vokste opp i, Harstad. De hadde vært på et slikt evangeliesenter og blitt frelst og rusfrie. De snakket mye om Jesus, og kunne ofte si til folk de hadde rundt seg: "Jesus elsker deg!". Greit nok, men hva hvis man svarte at man er homofil, ville de da sagt: "Jesus elsker deg uansett!"?
I juli 2010 ble Lise Karlsen delvis pensjonert, og da overtok hennes datter Monika Johansen Evangeliesenteret sammen med Trond Eriksen og David Filtvedt, noe de tjener grovt på i dag.
Til eksempel: året 2005 ble det registrert over 2000 innleggelser fordelt på ca 800 enkeltpersoner. Totalt antall beboerdøgn var 82320, 45 prosent av beboerdøgnene ble dekket helt eller delvis ved fakturering basert på lovgrunnlag. Det vil si ved støtte fra kommuners sosialavdeling eller ved egeninnbetaling fra klientene. I dag er Evangeliesenteret over hele landet, rusproblematikken høyere enn noensinne, og med støtte fra kommuner og stat sier det seg selv at Evangeliesenteret er en gullgruve for de som driver det.
I dag er det største senteret Østerbo ved Halden i Østfold. "Tilbudet" inkluderer hospits, avrusning, motivering, omsorgsplasser, arbeidstrening, utdanning og ettervern. Andre sentre er Varna i Østfold, Sandvik i Mosjøen (Nordland), Granlien i Nes (Hedmark), Fjordtun på Hadeland (Oppland), Brubakken i Drangedal (Telemark) i tillegg til "Mottak og kontaktsenteret" i Oslo.
Evangeliesenterets ledelse skriver selv at "gjennom årene har hundrevis fått et nytt liv. De er fri fra rus, har møtt Jesus som sin frelser, og mange familier er blitt gjenforenet. "Ennå er det håp" er deres motto. Mennesker blir aldri oppgitt. Hver dag får noen en ny start på et verdig og samfunnsnyttig liv".
For under to uker siden skrev en bekjent av meg følgende på Facebook etter at han fikk vite at den nye paven, Frans I, er mot ekteskap mellom homofile: "Veldig trist, tenk på de unge jentene og guttene som tror at det er noe galt med dem bare fordi de er homofile. Selv er jeg oppvokst med en far som var predikant i pinsemenigheten. Jeg har slitt mye med anger og følt at det var noe galt med meg. Min far og min mor kunne ikke skjønne hvorfor jeg var homo og de ville frelse meg, hvis ikke ville jeg komme til Helvete. Jeg er den jeg er, og jeg har tilgitt dem. Jeg var heldig, det er mange som ikke holder ut livet ved å bære den byrden! Jeg sier som Jesus: "tilgi dem fader for de vet ikke hva de gjør".
Med de ord så kommer det vel tydelig nok frem det Evangeliesenterets ledelse ikke skriver på sine sider, hvor mange hundre som gjennom årene har fått sitt liv ødelagt av pinsemenigheten og evangeliesentrene, hvor mange som har fått et verre rusproblem etter å ha vært på evangeliesenter og blitt dømt for sin legning og for å være den de er, hvor mange familier som er blitt ødelagte, og hvor mange som etter "rehabilitering" på evangeliesenter kommer ut i samfunnet og dømmer homofile og lesbiske for hvem de er og ødelegger livene deres med noe som skaper fordommer og mobbing, som igjen skaper angst, mer rusproblematikk og selvmord.
Evangeliesenteret er Norges største hjelpetiltak for russkadde, og dermed også en av de største kilder til fordommer mot homofile og lesbiske vil jeg påstå. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt Evangeliesenteret, er en diakonal kristen frivillig organisasjon (med kommunal og statstøtte) som driver arbeid mot rus, hjelp med avvenning og hjelp til å begynne "et nytt liv". Men er det riktig å redde et liv på bekostning av en annens? Er et menneskeliv mindre verdt enn en annens?? Etter å ha lest dette så er det sikkert flere som trekker på skuldrene og tenker "hva så?", og det er sikkert enda flere som rister på hodet og nekter for at situasjonen er som jeg beskriver. Men dessverre slik er det!
I går hadde jeg en samtale med en som er på et av de største Evangeliesenterene, dette er hva han fortalte:
"Vi var på møte-tur hos en menighet i Egersund i helga. På møtet sto en predikant i èn og en halv time og skrøt så fint av Jesus og fortalte at Jesus likestiller ALLE... Jeg sa til han at det syntes jeg var fint, og at jeg gledet meg til å møte mine fargerike homofile venner i himmelen. Da ble predikanten som er ansatt som sangleder hos Evangeliesenteret og er evangelist i Betania i Rakkestad kraftig irritert og kunne fortelle meg at det kom aldri til å skje! Homofile er uønsket i denne sammenhengen sa han, for det stod skrevet i Bibelen. Dette greide han å avslutte møtet med etter at han først hadde stått over en time og sagt at i Jesus øyne var vi alle like verd..."
Er dette noe å si på et møte for unge narkomane som ønsker hjelp til å bli rusfrie? Er dette medmenneskelighet? Er dette riktig måte å gjøre ting på? Er homohets nødvendig for å rehabilitere narkomane? Finnes det ikke bedre ting å bruke skattepenger på?
At kommuner og stat støtter rehabilitering av narkomane er veldig bra, men å støtte Evangeliesentrene som bruker metoder som dette er jo helt forferdelig. Å hjelpe et liv på bekostning av en annens liv er jo galskap. Dette leder jo ingen andre veier enn å vedlikeholde problemene. Hvor mange homofile blir ikke narkomane med slike holdninger i samfunnet?! Og når de da blir sendt til et senter der de sier at man kommer til Helvete fordi en er homofil, hvorfor skal en gidde bli rusfri da??
Nei hør folkens, det må ryddes opp i Evangeliesentrene! Ledelsen og de ansatte må skiftes ut. Inntil da må kommuner og stat må kutte ut støtten de gir til disse sentrene.
Så kjære medmennesker, del dette innlegget, spre det til alle! La det komme foran de rettes øyne og ører slik at mennesker som trenger hjelp får hjelp uten at det går på bekostning av andre. Unngå at enda flere liv blir ødelagt på grunn av dette!!
Mvh
Roger Endrè Pettersen