Snuppen min har gått seg en tur.. han er ikke helt bra. Bare litt over tre uker igjen til at han skal ha en litt større fest i et lite lokale han har leid. Han har alltid ønsket å samle en flokk til slik en fest, men det har aldri blitt slik. Så siden han fyller 40 år snart så skulle det være den perfekte anledning.
Invitasjoner ble sendt ut med cirka 2 måneder svarfrist. En lang svarfrist med tanke på folk som bor nordpå og andre steder som trenger mer enn transport og noe å drikke på. Er jo også en fordel med lang svarfrist for de som har barn og må ordne barnevakt, og de som jobber turnus som må bytte vakt eller noe.
Alle som bor i byen her eller omegn klarer å stile med to måneders varsel. Så det sier seg selv at de som virkelig har lyst å komme på slik en fest, de er de første til å svare uansett barn eller jobb og så videre. Etter dem kommer de som faktisk må gjøre forberedelser, og til slutt sitter man med de som egentlig ikke har så lyst, og venter på at noe "bedre" skal dukke opp. Dette er ihvertfall min erfaring, min oppfatning og mening. Altså venter man åtte uker før man i det hele tatt spør noen om barnevakt, så har man ikke så veldig lyst å dra på akkurat den festen, da har man bare sittet og ventet på at alternative barnevakter er opptatte, eller at ingen kan bytte vakt på jobb og så videre. Og kan ikke den ene halvdelen i et forhold dra alene den ene gangen så er jo det likegreit, da er de jo likevel så avhengig av hverandre for å ha det gøy at ingen synes dem er noe gøy uansett.
Jada, bare bli sinna nå fordi jeg har slike bastante meninger, men det er nå bare slik det er, slik er jeg, og jeg vil også understreke at det finnes ALLTID unntak til det jeg har skrevet over her. Det er det alltid, derfor man ikke skal skjære alle over en kam vet dere. Og uansett, dette handler egentlig ikke om meg.
I morgen er siste dagen, så er svarfristen over. Og glad er jeg for det, på snuppen sine vegne. Som sagt var en lang svarfrist ment for at de som virkelig har lyst å delta på festen skulle få muligheten til å komme. Men det virker som om mange tar det hele for gitt. Snuppen min er stresset fordi han vil ha alt i orden, at alt skal bli bra, at alle skal få det bra - og i morgen må han til lege for å sjekke blodtrykket. Så ja, jeg er kjempeglad for at i morgen er siste dag for å svare. Jeg vet snuppen vil fremdeles stresse, men imorgen har han ihvertfall antall gjester og forholde seg til. Da kan man beregne mat. Ordne med overnatting. Handle utstyr. Etterhvert ordne med bord og stoler til alle gjestene. Musikk, lys, askebeger. Dette er utrolig mye jobb for en som allerede jobber over 100% i turnus. Men han vil jo ordne dette selv. Og uansett er det vanskelig å spørre folk etter hjelp når de engang ikke har svart på om de kommer.
Ja, i morgen blir en bra dag. Håper det går bra hos legen. Jeg skal ihvertfall hjelpe alt jeg kan for at snuppen min skal få en fin dag, og at gjestene hans skal kose seg. Vi er vant til at det er oss to om ting, og i åtte år har vi klart oss fint. Så dette blir bra.
Er så glad jeg fikk dette ut, sliter litt på meg også når jeg ser at snuppen min har det slik som nå. Har klippet, og lagt til og tatt fra metall i noen ledninger her slik at jeg fikk den ene PC til å fungere igjen. Da jeg koblet den til så var jeg nokså redd for at det skulle eksplodere her, eller noe. Men det gikk bra, så da tror jeg allting går bra.
Til dere som har i forkant av dette blogginnlegget takket ja til å komme til snuppens 40årsdag. Tusen takk for at dere viser at dere har lyst, tusen takk for at dere vil glede snuppen med å gi han den dagen han vil gi dere. Gleder meg masse til å se dere, og dele dagen med dere, for det vet jeg snuppen min også gjør!
Velkommen til en alle tiders fest (jeg lover)!
Mucho Love ♥ ♥ ♥