For mange måneder siden, kanskje nærmere et år siden så fikk ei venninne av snuppen min og meg en kjæreste, og siden den gang har det vært søt musikk, hjerter og søte statuser på Facebook. Hun er ei gladjente, vi har ikke så mye kontakt da hun bor i en annen del av landet, men vi har festet sammen både her og der og rundtomkring. Vært på bøljan blå på cruise, og alltid har det vært gøy. Vi unner henne virkelig denne kjærligheten hun har funnet, virker som hun har funnet en real, aksepterende flott fyr, men jeg skjønner at det ikke er like enkelt. Folkens, les og tenk litt på dette, vi er i 2014, og folk fortjener å oppleve kjærlighet og få leve i fred og ro og ta vare på lykken uansett om andre føler at en har tatt på seg feil sko.
Dette skrev vår venninnes kjæreste nylig på Facebook:
"Takker for gratulasjoner i forbindelse med min 29 års dag. Jeg begynner å bli gammel og gidder ikke å skjule deler av livet mitt lenger. Kjæresten min er transseksuell. For dere som ikke vet hva det innebærer, så er det rett å slett så enkelt som at hun er fanget i feil kropp og er underveis til å skifte kjønn. Jeg elsker henne over alt på jord! Grunnen til at jeg skriver dette her og nå er at hun ønsker å bli akseptert for den personen hun er. Først å fremst kan jeg begynne med meg selv og si det til alle dere der ute, fordi det blir så jævlig feil av meg å si at jeg aksepterer det, men allikevel holder det hemmelig for venner og bekjente. Uansett hvor vi drar og gjør, så bli vi dømt for å være homofile, utsatt for hets og drittsnakk. Vi lever faen meg i 2014 folkens! Jeg har faktisk ei datter fra et tidligere forhold, som jeg ikke har sett på lenge nå. Jeg føler det at hun kan komme til å bli hengt ut og mobbet på grunn at at pappaen hennes egentlig ikke har en akseptabel plass her i samfunnet, så jeg har ikke hatt hjerte til å ha kontakt med henne siste tiden fordi at jeg ikke vil at hun skal bli plaga med dette! Lille jenta mi på 4 år vil jeg ikke at skal måtte gå gjennom noe sånt! Igjen, jeg har tatt et bevisst valg som jeg ikke angrer meg et jævla sekund på! Alt jeg vil er at kjæresten min og jeg skal bli akseptert som et heterofilt par. Jeg har møtt så utrolig mange fantastiske støttespillere for oss der ute også, som virkelig setter pris på oss! Jeg vil bare si takk til dere! Kunne aldri ha klart oss uten dere! Og til alle dere andre på vennelisten min nå som sitter der med hakeslipp, enten så støtter dere oss opp, eller så tar dere bare og sletter meg fra hele livet deres uten å begynne å prate noe mer dritt om meg! Jeg blir faktisk frustrert og forbannet på at man skal føle seg så utrolig alene og uthengt! Nå som en mann på 29, så må jeg få lov til å ha mitt eget liv sammen med den personen som jeg virkelig elsker! Ingen kan ta fra meg den gleden!
På tide å se hvor mange venner man egentlig har! Det er veldig slitsomt og vanskelig for meg å komme frem med noe sånt, så jeg håper folk kan klare å sette seg litt inn i situasjonen her, for dette er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Krever veldig mye å faktisk komme ut med det så åpent som det her."
Jeg synes dette var kjempetøft gjort og veldig bra skrevet. Rett fra hjertet. Jeg støtter dere Natalie og Ronny. Hva er vel livet uten kjærlighet?! Take Care, og håper vi treffes igjen engang snart..
Klemmer fra Drammen.