Jeg ser at antall lesere er begynt å bli mindre og mindre, og det skjønner jeg godt. Aldri før har jeg hatt så lange mellomrom mellom innleggene, og aldri før har det vært så få innlegg innenfor en måned. Altså, dette er det syvende innlegget denne måneden, og jeg skjønner at en del av dere der ute mister interessen når det sjeldent skjer noe nytt i bloggen her. Det er stor forandring fra å ha skrevet innlegg hver dag over lang lang tid.
Men fortvil ikke, bloggen våkner plutselig til liv igjen hvert øyeblikk. Jeg bare trenger å bygge meg selv opp litt. Det har skjedd mye med meg selv og livet mitt i det siste som jeg ikke har fått bearbeidet enda. Og hvis jeg overlever, så kommer jeg for fullt tilbake. Slapp av Morten, ikke begynn å ringe rundt enda, jeg overlever nok helt sikkert, så ikke ta gleden på forskudd! Misforstå ikke, jeg er veldig glad for dere som er her, dere som følger meg, og særlig dere som følger meg og gir meg respons og tilbakemeldinger på/i bloggen her. Men selv om jeg setter stor pris på dere, så er det ikke antall lesere og antall klikk i bloggen som er viktigst for meg her. Det viktigste for meg når det gjelder bloggen er at den er her, og at jeg kan skrive ting ut av meg ved behov. Når jeg har behov for det.
Og med det sagt om bloggen, så skjønner dere at jeg kommer sterkt tilbake. Jeg må som sagt først bearbeide en del ting som jeg ikke har fått bearbeidet enda. Trenger å la ting synke inn. Styrke meg. Også er det snart jul, og jeg er opptatt med å kose meg sammen med min lille familie. Vi trenger å nyte disse siste dagene i år, så derfor reiser vi straks til syden til en liten idyllisk kystby og skal bo der hos en god venninne. Også kommer vi tilbake nyttårsaften med en knallfest hjemme hos oss, med god mat og drikke sammen med herlige venner.
;)