 |
| Har du sett deg selv i speilet? Virkelig sett?? |
Det er nemlig slik at gjennom de få årene jeg har vært på Facebook så har jeg funnet veldig mange venner og bekjente som jeg har lagt til i vennelisten min, på samme måte er det veldig mange som har funnet meg også og lagt meg til. Lenge synes jeg det var greit, det å finne hverandre igjen og veksle noen ord etter lang tid. Var også veldig alright å finne de som har flyttet til samme område som jeg bor og gjenopprette kontakt. Jeg syntes det var kjempekoselig, jeg har bestandig ønsket å beholde de vennskap jeg har hatt, på tross av hvor man bor. Og da er det jo genialt med Facbook, for der kan man jo holde kontakt. Men i det siste har jeg tvilt. For selv om jeg føler det slik, så er det nødvendigvis ikke slik at andre føler det på samme måte.
Jeg har egentlig lyst å rydde opp i vennelisten, men jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Har jo ikke lyst til å slette noen som føler det på samme måte som meg. Altså noen som har lyst å holde kontakt. Man vet jo at det er ikke så lett å rekke over alle når man har fylt vennelisten med hundrevis av venner, kjente, bekjente, familie og slektninger. Så da burde jeg slette de som jeg har merket at de ikke ønsker noen særlig kontakt, men hva hvis jeg har misforstått?! Hva hvis jeg har tatt feil og de virkelig ønsker kontakt likevel. At det bare ikke har passet den gangen jeg tok kontakt. Og at de selv er veldig opptatte eller har hatt andre ting og tenke på som må prioriteres, sykdom, barn, økonomiske problemer osv osv.
Men så har vi de som plutselig gir lyd fra seg. Og da er det ikke for å si noe positivt som: "så fin familie du har, flotte bilder", eller: "så bra at du støtter så mange organisasjoner for å hjelpe fattige og syke barn", eller: God jul Roger, håper du har det bra og at vi sees igjen en gang snart, lenge siden nå". Neida, da er det kun for å være negativ, rakke ned på den jeg er og argumentere for at jeg har dårlige sider. Kalle meg rasist for at jeg ikke liker tiggere, tyver og svindlere. Beskylde meg for å utlevere og angi folk fordi jeg skriver blogginnlegg som folk kjenner seg igjen i uten at jeg har hatt dem i tankene engang. Det eneste jeg kan si om det er at jeg vet hvem jeg er, hva jeg gjør, og jeg står for det. Og i min verden burde jeg få respekt for det, for det er nok av feiginger her i verden som snur på sine meninger og hvem dem er så snart andre sier dem imot eller viser tegn til at de er provosert av den andres meninger og uttalelser.
Anyway, dere som tar kun kontakt når dere skal fortelle meg hvor lite perfekt jeg er. Hvor slem jeg er. Dere som mener at jeg burde skamme meg for mine meninger og oppfatninger. Dere burde faktisk gå litt inn i dere selv. Tror dere at dere er noe bedre når dere tar kontakt med folk kun når dere skal være negative mot dem?? Pøh, har dere aldri noe positivt å komme med så bør dere heller holde kjeft, for dere er faktisk ikke bedre enn noen annen!!
Så kjære venner, jeg tar gjerne imot kritikk fra dere, for da vet jeg at det er i beste mening. Dere tar ikke kontakt kun når dere skal være negative. Dere tar også kontakt for å være hyggelige, for å finne på noe gøy, ha det fint sammen og bevare vennskap. Kritikk fra dere respekterer jeg. Men dere som dukker opp kun for å slenge med leppa og irettesette og fortelle meg hvem jeg er: FUCK YOU!!