For meg var det helt fantastisk å kunne reise inn til Oslo å dra på konsert med slikt et legendarisk band som Blondie. Jeg var for ung til å ha fulgt bandet fra starten av, men jeg husker låter som "Heart of glass" og "Call me" fra barndommen. Men det var først mange år etter at jeg virkelig fikk sansen for Blondie, det var etter jeg giftet meg, og min daværende mann hadde en del album på vinyl, deriblant albumet "Eat to the Beat" som var bandets fjerde og kom ut i 1979. Derfra fikk jeg dilla og skaffet meg alle albumene.
Blondie er en rockegruppe (punk/new-wave) fra New York i USA som startet som et undergrunnsband i 1975, og med deres tredje album "Parallel Lines fra 1978 brøt de gjennom med en rekke knallsterke låter med sangerinnen Deborah Harry som det naturlige midtpunkt. Gruppen ble et av de aller største bandene som spilte gjennom 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet og var en stor inspirasjon for mange nyere artister, som blant annet Madonna.
I 1982 fikk en av gruppens grunnleggere, Chris Stein, helseproblemer. Det resulterte i at gruppen ble lagt ned . Deres siste singel og hit ble da låta "War Child", og deres sjette og siste album ble "The Hunter". Til manges store glede gjennoppsto gruppen i 1998, og året etter ga de ut albumet "No Exit" og første singel var "Maria" som ble en stor hit og gikk rett opp på førsteplass i England. Dermed ble Blondie det første bandet som hadde hatt NO.1 hits tre tiår på rad.
Den 02.08.08 dro jeg fra Drammen til Oslo for å høre Blondie Live på Rockefeller. Det var stort og meget spesielt for meg. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få oppleve et slikt band som dem, og så var jeg heldig nok til å oppleve selveste Blondie!
Konserten var en av mange for å feire det store gjennombruddet med Parallel Lines for 30 år siden, og turneen ble da intet annet enn: "BLONDIE - PARALLEL LINES 30TH ANNIVERSARY TOUR".
Fra "Parallel Lines" fremførte de alle låtene fra hele albumet: "Hanging on the Telephone", "One Way or Another", "Picture This", "Fade Away and Radiate", "Pretty Baby", "I know but I don't know", "11:59", "Will anything happen?", "Sunday Girl", "I'm Gonna love You Too", "Just go Away" og "Heart of Glass".
Innimellom låtene fra Paralell Lines spilte bandet selvsagt andre store hits som: "Call me" (fra "American Gogolo" soundtrack), "Atomic" (fra album nr fire "Eat to the Beat"), "The tide is High" og "Rapture" (fra album nr fem "Autoamerican"), "Maria", "Screaming Skin" og "No Exit" (fra album nr sju "No Exit").
I tillegg ble det spilt "Necessary Evil" og "Whiteout" (fra Deborah Harrys 2007 soloalbum "Necessary Evil"). Og noen coverlåter bare for denne turneen: "Get off my cloud (Rolling Stones), "Hey! Bo Diddley" (Bo Diddley) og I'll take you there (The Staple Singers).
Blondie:
Clem Burke (Drums)
Jimmi Destri (Keyboards)
Chris Stein (Guitar)
&
Debbie Harry (Vocals)
Plus:
Paul Carbonara (guitar)
Leigh Foxx (bass)
Matt O'Connor (percussion)
I det hele og store var dette en alle tiders intimkonsert som rocka baller. I tillegg til at debbie Harry har en fantastisk vokal, så er de andre musikerne minst like dyktige, særlig Clem Burke på trommer. Han var råsexy!! Og bamsemaskoten var jo bare nusselig!!
Bildene er av originalbesetningen, og knipset av meg på den aktuelle konserten.
Terninkast 5! En meget sterk femmer!!
Roger.