I går klikket det for meg. Tok med røyk og marsjerte ut, klar for en diskusjon med nabofitta Bente som bor i andre etg. i blokken ved siden av. Jeg har over tid blitt mer og mer irritert over at hennes Golden(?)Retriever sitter på balkongen og gauler hver gang han hører en sirene. Det er ikke få sirener hrt, og hundens "misjon" er å overgå støyet fra politi, bilalarm, brannbil eller ambulanse. Det er forferdelig, og selv med alle vinduer igjen så kjenner man lyden fysisk gnage seg inn i hodet.En gang for lenge siden tok jeg det opp med eieren av bikkja, Bente som hun heter. Hun fortalte den gang at hun jobber med hunden for at han skal bli bedre og evt slutte med denne gnålingen. Men hunden blir bare verre, og jeg skjønner ikke hvordan hun "jobber" med hunden. Jeg har prøvd å følge med hva hun gjør når hunden setter igang. Og for meg ser det ut som hunden blir ignorert, og det hjelper tydeligvis ikke. Har dem gjester sitter dem bare og ler og titter på hunden. Er hun alene med hunden så titter hun bare på han og leser videre i avisen sin.
Det er gått så langt at Ella reagerer på dette. Hun bjeffer ikke når hun kun hører alarmene, men når nabobikkja er hjemme bjeffer hun voldsomt når han setter igang med gaulingen. Jeg kan roe Ella ned noen hakk, men det hjelper lite når der står en annen hund står å "bæljer" det han kan rett utenfor.
Forleden kveld fulgte jeg nøye med, da en alarm begynte å nærme seg gikk jeg til vinduet for å se hva Fitte-Bente gjør når hunden begynner å gaule. Jeg kjente det kokte i meg. Hunden gaulet verre, og der satt hun med høreklokker på og sjenket seg selv rødvin!
Så i går fikk jeg altså nok, hunden gaulet verre enn noensinne. Det gnisset i hodet på meg. Ella begynte å bjeffe, men jeg fikk roet henne. Nabohunden gaulet videre som aldri før, og hun, eieren og oppdrageren av denne egentlige snille og bedagelige hunden bare stod der som en hore på et hotellhjørne klar for salg. Jeg marsjerte ut og spurte henne om hun ikke selv syntes at nok er nok, om hun ikke selv syntes det var på tide å gjøre noe. "Dette vil jeg ikke diskutere med deg" sa hun. Hun visste tydelig hva jeg snakket om, uten at jeg i det hele tatt hadde nevnt det. Jeg svarte at hun trengte ikke diskutere, bare svare på spørsmålet. Nei det ville hun ikke gjøre, og påpekte igjen at dette ville hun ikke diskutere med meg. Jeg sa da at det går faktisk an å gjøre noe med problemet. Fitta svarte igjen at dette ville hun ikke diskutere med meg. Da ble jeg bare så utrolig provosert.. hun diskuterer meg og mitt vesen med andre, men kan ikke diskutere med meg. Hun diskuterer og snakker om andre, men ikke til den det gjelder, og når jeg går direkte til henne fremfor å syte og klage til naboene så nekter hun å kommunisere!!
Jeg avsluttet med at om hun ikke tok noen affære nå så var ikke jeg ferdig med saken. Jeg snudde meg for å gå inn til meg selv igjen, og hun ropte etter meg at det fikk så bare være, men hun ville uansett ikke diskutere saken med meg!!
VRÆÆÆÆÆL!!!
Hva gjør jeg med denne saken, det kan ikke fortsette på dette viset??!!
Noen råd? Noen som kan hjelpe??