Snuppen min oppdaget nylig en stor kul på Ella. I nakkeområdet. Vi oppdaget den rett etter at dyreklinikken stengte for helga, så vi har klemt på den og fulgt med den konstant siden den ble oppdaget. Det virker ikke om hun selv i det hele tatt har lagt merke til den. Hun klør ikke, og hun har ingen reaksjon når vi klemmer på den.
Men den ER der!!!
Man tenker jo selvfølgelig det verste, og man tenker på det hele tiden. Helt grusomt!
Jeg har prøvd å trøste meg med det at det sikkert bare er en reaksjon på vaksinene hun har fått. Hun fikk en vaksine nå ved sist månedskifte, og nå den 12. for en uke siden fikk hun rabies-sprøyte. Men når man ikke vet sikkert så får man ikke helt fred.
I dag er jeg helt "ko-ko". I går var jeg helt slått ut av søvn apne syndromet mitt, jeg klarte ikke å holde meg våken mer enn minutter av hele dagen, og var derfor ikke "våken" før på kvelden. Natten ble også helt håpløs. På grunn av sykdommen har jeg kunnet sove hvis jeg ville, men jeg var akkurat uthvilt nok til at tankene tok overhånd og holdt meg våken nesten helt til dyrelegen åpnet. Jeg fikk sove litt tidlig i morges, men ved "første registrerte våkning" så gikk Ella og jeg rett til dyrelegen.
Ella var så lykkelig, hun danset nesten på bordet. Hun er veldig glad i alt ved klinikken. Sprudlejenta... Jeg forklarte kulen og dyrelegen, Ella og jeg gikk inn på kontrollrommet. Der fikk legen kjenne på kulen, og hun kjente lenge. Konklusjonen var at det faktisk er en reaksjon på vaksinene. Så da er det bare å følge med på den (kulen) og bruke et par minutter på å massere den hver dag, så skal den bli borte av seg selv. Ved ingen endring, eller forverring så så må vi komme tilbake om to uker.
Stakkars Ella, lille babyen min, jeg er så utrolig glad i deg. Har vært redd for deg jeg nå, men tror nok at dette skal gå bra og at det er som dyrelegen har sagt. Nuss på nesen ♥ ♥ ♥
Far
