I disse dager er det veldig mye snakk om skattepengene. Folk legger ut i detaljer hvor mye de får tilbake og hva de har fått i baksmell. På Facebook legger en veldig merke til at enkelte skryter med sine nøyaktige tall helt til siste krone, mens du ser at andre er furtne og skriver X tusen kroner i baksmell. Det hele er vannvittig!!
Hva er vitsen med hele opplegget? Hvorfor ikke bare betale det en skal å være ferdig med det? Uansett, voksne folk pluss/minus min alder og oppover bør ikke skryte eller beklage seg over dette. Dette er jo ting en har kontroll over og regulere selv. Det er faktisk ingen som har bedre innsyn i egen sak enn en selv.
Nå som syk og under NAVs "makt" så går jeg rett i null. Jeg kan ikke betale mer i skatt enn jeg gjør, for jeg sliter nok fra måned til måned slik situasjonen er i dag. Jeg er jo faktisk ikke innvandrer, jeg er jo fra Norge. Så da kan jeg heller ikke betale mindre i skatt, for da får jeg baksmell, og for mennesker i min situasjon smeller det noe jævlig. Som sagt, jeg er ikke innvandrer, jeg er jo fra Norge.
Jeg husker det var veldig greit den tid jeg jobbet for staten, blant annet Sykehuset Buskerud. Hver ansatt hadde sin egen internettside med oversikt over lønn og timer og så videre. Der var det veldig enkelt å regulere skatten. Så jeg sørget alltid for å betale litt ekstra. Den gang kunne jeg betale noen kroner ekstra i måneden for å få litt ekstra tilbake på sommeren. Passer bra å dra på ferie med litt ekstra i lommeboka. Kjekk måte å spare på. Ja.
Men nå vil jeg fortelle om en ting som skjedde da jeg var noe yngre og alt var overlatt til skatteetat, ligningskontor og så videre i god tro. Altså, jeg mener ennå at dette med skatt skal beregnes og ordnes på beste måte slik at ingen skal havne i uføret. Men for en del år siden så trodde jeg at det var deres jobb å sørge for slike ting etter at de yrkesaktive/trygdede har meldt ifra om sin inntekt, formue, gjeld og så videre. Men tydeligvis ikke, fordi jeg har kjent folk som har fått ubegripelige summer i baksmell.
Også var det meg da, ung og frisk og trodde alt var under kontroll. Jeg stolte på at de offentlige etater sørget for at tallene mine var riktige, så lenge det jeg hadde opplyst om var riktig. Joda, så hendte det at jeg fikk papirene med informasjon om at jeg skulle få 11 000 kroner tilbake. Jeg ble selvsagt kjempeglad. Det gikk noen måneder så fikk jeg over 11 000 kroner utbetalt. En skulle da tro, eller jeg trodde ihvertfall at hvis noe var feil så skulle de ha rettet på det de månedene mellom at jeg ble opplyst om summen, og når jeg ble utbetalt summen. Men neida... halvannen måned etter at jeg fikk utbetalt pengene, og hadde brukt dem opp på ferie og moro, da fikk jeg et nytt brev. I brevet sto det at det var blitt gjort en feil, og at jeg måtte tilbakebetale 7000 kroner.
Da ler man ikke!!!
